Åpent brev til
Politiets «Dark Room» har nå blitt enda mørkere.
Kommisjonen for Gjenopptakelse av straffesaker har i enstemmig avgjørelse avgjort at data lagret på harddisker er usikre bevis som kan være manipulert. Konsekvensen av avgjørelsen kan bli at pedofile heretter ikke kan dømmes for besittelse av grove overgrepsbilder og overgrepsfilmer av barn.
Den 16.11.2016 signerte kommisjonens 5 medlemmer avgjørelsen enstemmig. Der slår kommisjonen ettertrykkelig fast at bevis lagret på en datamaskin som er noen år gammel, er et usikkert bevis med liten bevisverdi. Kommisjonen skriver at (teknisk) analyse av slike bevis ikke har noen hensikt, fordi beviset kan være manipulert.
Under forutsetning om at kommisjonens medlemmer var edru, og ikke hadde tyv-startet julebordet da denne avgjørelsen falt -, og gitt at Staten og befolkningen skal forholde seg til at kommisjonen er et seriøst organ som behandler alle likt etter loven -, bes alle advokater merke seg avgjørelsen. Pedofile klienter som avsløres med mengder av overgrepsbilder og overgrepsfilmer av barn på sine harddisker, kan heretter se frem mot et liv i frihet, utenfor murene.
I avgjørelsen skriver Kommisjonen følgende:
«For anførselen om datamaskinen vil kommisjonen bemerke at det vil være vanskelig å verifisere, 12 år etter at overgrepet skal ha funnet sted, om denne datamaskinen tilhørte domfelte og var den eneste datamaskinen/harddisken han disponerte på gjerningstidspunktet. Det vil videre være vanskelig å sikre seg mot at datamaskinen etter så lang tid ikke har vært utsatt for manipulasjon. Dette gjør at kommisjonen anser at en undersøkelse av datamaskinen vil ha liten bevismessig verdi.»
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker slår altså fast at teknisk granskning av harddisker har lav bevisverdi, uansett hva en teknisk granskning måtte konkludere med.
Bakgrunnen for kommisjonens avgjørelse 16.11.2016, gjelder en gjenopptakelsesbegjæring vi leverte til kommisjonen 1. februar 2016 sammen med advokat Arvid Sjødin. En mann (domfelte) ble i 2011 siktet av politiet for overgrep på en 10 år gammel gutt. Dom i saken falt i 2012 og 2013.
Overgrepet skjedde ifølge fornærmede den 15. august 2004. I minuttene før voldtekten, på domfeltes soverom, forteller fornærmede at han ble vist en pornofilm på domfeltes PC. Fornærmede beskriver i avhørene med politiet hva domfelte trykket på av faner på PC - skjermen, og at pornofilmen ga stort innrykk på han. Fornærmede hevdet dessuten i avhør å kunne gjengi eksakt hva domfelte uttrykte da han viste fornærmede pornofilmen. «Sjå dei grisane!» skal domfelte ha sagt.
Høsten 2015 gjennomførte vi en rekonstruksjon av hendelsesforløpet, slik fornærmede beskrev hendelsen i avhør med politiet i 2011. Vi gjennomførte også søk i boligen, og en datamaskin ble funnet i det samme rommet overgrepet skal ha funnet sted.
Politiet ble kontaktet om funnet, og ble forespurt om de kunne ta imot harddisken for å analysere funnet. Politiet nektet. Selv etter at de ble fortalt at harddisken kunne vise seg å ha avgjørende verdi i en sak der en mann var dømt til lang fengselsstraff, nektet de å ta imot harddisken. Begrunnelsen for å nekte å ta imot harddisken var at saken var ferdig behandlet og avgjort. Punktum.
Vi kontaktet en av Norges ledende datasikkerhetsspesialister, Stein J Møllerhaug, med forespørsel om han ville ta på seg jobben med å gå gjennom harddisken. Møllerhaug fikk harddisken oversendt.
Møllerhaug bekreftet noen dager senere, at harddisken han hadde mottatt var intakt. Noen uker senere hadde Møllerhaug en foreløpig konklusjon. Så vidt vi forstår har han først speilet harddisken med samme type verktøy som brukes av politiet. Deretter ble disken gjennomgått for å se etter barneporno, e-post, meldinger og søk på internett som kunne være inkriminerende bevis mot domfelte, eller som pekte i retning av at han hadde seksuelle interesser mot guttebarn. Ingen spor av barneporno ble funnet, og halvparten av bildene på maskinen var bilder fra cache i webleseren som viste traktorer (domfelte solgte ATV’er og landbruksmaskiner). Det fantes omtrent ikke nedlastede bilder på maskinen av noe slag.
Møllerhaug beskriver videre at PC’en er amatørmessig brukt. Domfelte er da også en mann som ifølge beskrivelsen har en hjerneskade han fikk ved fødselen. Vi kjenner til at han fikk hjelp av en tidligere lærer og en annen mann til å sette opp denne PC’en for seg. Ved gjennomgang av ulike logger og brukerdata på maskinen konkluderte Møllerhaug med at datamaskinen overhodet ikke var påslått på et eneste tidspunkt i hele perioden 8. til 21. august 2004. Fornærmedes forklaring om at han ble vist pornofilm på PC’en til domfelte den 15. august 2004, faller derfor til jorden som en avslørt løgn.
Sammen med advokat Arvid Sjødin leverte vi altså gjenopptakelsesbegjæring den 1. februar 2016. I begjæringen ba vi Gjenopptakelseskommisjonen innhente og sikre databeviset og ba dem ta kontakt med Møllerhaug for å få beviset fysisk utlevert. Både kommisjonen og Møllerhaug har kontoradresse i Oslo.
I april 2016 var databeviset fortsatt ikke sikret av kommisjonen, hvilket ledet til at advokat Arvid Sjødin sendte en to-siders purring til kommisjonen med krav om at de innhentet og sikret databeviset.
Sommeren 2016 politianmeldte vi Gjenopptakelseskommisjonen for å ikke innhente og sikre beviset, samt for at de hadde oversittet saksbehandlingstiden for denne typen saker. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har i flere saker avgjort at saksbehandlingstid lengre enn 26 dager er brudd på Menneskerettighetene når en domfelt som er under soning fremsetter krav om ny vurdering basert på nye bevis i saken, slik det er i denne saken.
For noen uker siden sendte advokat Arvid Sjødin en ny purring til kommisjonen der han krevde at kommisjonen innhentet databeviset. Det var da gått over 280 dager siden kommisjonen ble kjent med beviset. Altså mer enn 10 ganger så lang saksbehandlingstid som Menneskerettighetsdomstolen har slått fast er menneskerettighetsbrudd!
Den 16.11.2016 faller avgjørelsen der kommisjonen slår fast at databevis er usikre og har liten bevisverdi. Med saksbehandlingstid på over 290 dager må vi kunne slå ettertrykkelig fast dette ikke handler om en hastverksavgjørelse som kan tillegges liten vekt.
Advokat Sjødin har da også bedt om innsyn i de datafaglige ekspertvurderinger kommisjonen bygger denne avgjørelsen på, da disse dataekspertene nok må antas å være på kant med dataeksperter andre justismyndigheter i andre siviliserte og rettssikre land har rådført seg med.
Vi må utgå fra at det er helt usannsynlig at kommisjonens erfarne medlemmer selv har fabulert og diktet opp vurderingene omkring bevisverdien av databevis, da kommisjonens medlemmer skal være noen av landets fremste jurister og eksperter innenfor sine fagområder. Det faller på sin egen urimelighet.
Gjenopptakelseskommisjonens medlemmer er: Arne Gunnar Aas (partner i advokatfirmaet Hjort, med møterett for Høyesterett, som beskriver Menneskerettigheter som et av sine fagområder, og som blant annet sitter i fagutvalg for strafferett og prosess), Sven Ole Fagernæs (tidligere regjeringsadvokat), Anne Britt Flemmen (Professor i sosiologi), Tor Ketil Larsen (Adjunkt Professor i klinisk medisin ved UiB) og kommisjonens leder Helen Sæther (tidligere dommer).
Med slik tyngde bak denne avgjørelsen mener vi strafferettsadvokater, blant annet i den pågående «Dark Room» - saken bør merke seg avgjørelsen. I tillegg regner vi med at det nok sitter et betydelig antall dømte pedofile og andre overgripere som kan glede seg over denne tidlige julegaven fra kommisjonen.
Politiets «Dark Room» har nå blitt enda mørkere, etter at Gjenopptakelseskommisjonen har nullet ut verdien av digitale bevis i mange av disse sakene.
Denne julegaven fra Gjenopptakelseskommisjonen skulle vi helst skulle vert foruten.
Med hilsen
Svein Olav Nordlien og Ørjan Hesjedal