Nyheter

Krigsforbryteren Shimon Peres

Mye kommer ikke frem i den feilaktige og ensidige fremstillingen og skjønnmalingen av Shimon Peres som en "fredens mann".

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det er betegnende for den israelske staten og jødiske nasjonen at sionistiske nasjonalister siden statens opprettelse i 1948, har misbrukt minnene og arven etter Holocaust for å kunne diskreditere enhver legitim kritikk av okkupasjons- og krigsmakten Israel.  I kraft av stadig å påkalle minnet om Holocaust, har den israelske staten, de israelske myndigheter og skiftende ledere, misbrukt de genuine ofrene for nazistenes utryddelsesprogram.  I ly av Holocaust har Israel i realiteten undertrykt det palestinske folket og i praksis behandlet palestinere som annenrangs mennesker.
Israels systematiske undertrykkelse av palestinere med tilhørende okkupasjon og krigføring mot den palestinske sivilbefolkningen og massiv ødeleggelse av palestinsk infrastruktur, får i realiteten ingen konsekvenser. I stedet hylles dets ledere som "fredsfyrster", som i tilfelle med den nå nylig avdøde Shimon Peres.
Peres som panegyrisk er blitt hyllet som en fredens mann av vestlige politikere og mainstream-medier, var i virkeligheten slu og kynisk realpolitiker og ikke minst nasjonalistisk sionist hvis viktigste oppgave var å sikre israelske interesser på bekostning av det palestinske folket. Den idealiserende og normative fremstillingen av Peres som en smilende fredsfyrste passer godt inn i det israelske selvbildet av den jødiske nasjonen som uttrykk for det gode, mens palestinere er de onde , de uvelkomne andre og "terrorister" (som palestinere i generaliserende vendinger ofte blir benevnt som av sionistiske nasjonalister).
Peres var perfekt for den sionistiske nasjonalismens sak fordi hans talegaver og smilende ansikt ga omverden en avledningsmanøver for den israelske okkupasjons- og krigsmaktens forbrytelser. Peres ga innsmigrende inntrykk til verdenssamfunnet av at Israel hadde "fredelige" intensjoner når det i virkeligheten forholdt seg helt annerledes.
Da Peres fredag 30.september ble gravlagt på Mount Herzl (den nasjonale kirkegården i Jerusalem), deltok verdens ledere overgikk hverandre i å hylle hva de unisont kalte "en fredens mann". Midtøsten- analytiker Yehia Ghanem har sagt at mange vil huske Peres derimot som en krigsforbryter ikke minst på bakgrunn av Qana-massakren i 1996 (Al Jazeera, nettutgaven 28.september 2016). I et israelsk angrep på en sørlig libanesisk landsby ble minst 106 sivile drept, hvorav halvparten var barn. Peres var statsminister og politisk ansvarlig. At Peres beordret angrepet og massakren i Qana, er å regne som en krigsforbrytelse.
Diana Buttu, en tidligere palestinsk fredsforhandler, uttalte til Al Jazeera (ibid) at Peres var en mann som fra begynnelsen var en krigsforbryter. Ifølge Buttu trodde Peres på den etniske rensingen av Palestina. Han var derfor sentral og en politisk pådriver og hovedarkitekt i okkupasjonen og tyveri av palestinske landområder som ble omgjort til jødiske israelske bosettinger (som klare brudd på folkeretten). Peres smilende ansikt var i realiteten et skalkeskjul for den israelske statens apartheidprosjekt, en jødisk nasjonalisme som er blitt stadig mer intensivert, rendyrket og aggressiv i årenes løp.

Mer fra: Nyheter