Preposisjonsreglen an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor og zwischen gjenkjennes nok av dem som en gang hadde tysk i den norske skolen. Og noen kjenner dem igjen fra Øystein Sundes fantastisk morsomme sang «Tyskleksa». Preposisjonene Sunde synger om, styrer både dativ og akkusativ. Det er forskjellige regler for når det blir det ene og når det blir det andre. Tysk er et nådeløst språk, nøyaktig og strukturert.
Pensum
De fleste norske studiesøkere vet nå hvilke studier de er kommet inn på. Færre kom inn på lærerutdanningen som følge av strengere krav til opptak. Det er kanskje bra? Jeg tror man må følge opp med også å se på hva som er pensum i norsk skole. Jeg har lenge vært bekymret for faget matematikk. Kanskje ikke akkurat for kvaliteten på undervisningen selv, men på hvor utrolig sakte man går frem med pensum. Med barn som skal begynne i 3. og 6. klasse til høsten, har jeg ennå til gode å se at de har fått en eneste reell utfordring i faget matematikk. Utfordringene kommer før eller senere, men jeg mener man trenger noe å bryne seg på tidlig for på sikt å kunne bli god i faget.
Lesing derimot legges det vekt på, i hvert fall i vår kommune, og det har vært satsingsområde i x antall år. Det skal leses for enhver pris. Man kan være med på lesekampanjer i sommerferien. Juni-leksen for andreklassingen var lesebingo. Han er glad i å lese, men det utvikler seg nesten til lesestress. I bingoen var det oppgaver som «les på en tirsdag, les under sengen, les ute, les for en voksen, les under dyna, les på en fredag, les mens du står....». Viktigheten av å lese mye blir det messet om allerede på første foreldremøte, og det følges opp hele veien. Leksene barna får de fire første årene dreier seg i stor grad om lesing og skriving. Kanskje må man stresse dette veldig med alle digtale adspredelser barn i dag vokser opp med, men matematikklekser reduseres til en gang i uken. Mitt inntrykk er at det ikke gjøres noen vurderinger i forhold til hva som er elevens styrker og hva de bør jobbe mer med fordi alle følger samme plan. Norsk (barne)skole behandler alle likt til tross for at elevene er ulike. Har man ingen utfordringer, får man heller ingen. Hva så med kvaliteten på språkopplæringen i den norske skolen?
Fremmedspråk
Noen norske studiesøkere har også søkt om studieplass i utlandet. Da er det en forutsetning at man kan språket det skal studeres på godt. Tyskland er et land norske myndigheter ønsker vi skal studere i, og det er det mange grunner til. Landet kniver med Sverige om å være vår viktigste handelspartner, og Tyskland er EUs viktigste land, økonomisk og politisk. Jeg kjenner flere tyskere som snakker flytende norsk enn nordmenn som snakker flytende tysk. Tilfeldig? Norsk er grammatisk sett utrolig enkelt å lære, derimot er uttalen vanskelig fordi vi «sluker» ordene, muntlig norsk og skriftlig norsk er to forskjellige ting. Man hører sosiolekten og dialekten med en gang, og det er nesten umulig å snakke språket som en innfødt hvis du ikke lærer det som barn.
Tysk derimot er en grammatisk utfordring og har et ord for så å si alt mulig. Før man begynner å studere ved et tysk universitet, må man bestå en språkprøve. Da er an, auf, hinter – reglen bare barnemat. De kommende studentene må blant annet forstå vitenskapelige tekster, både skriftlig og muntlig, som har en struktur som skiller dem fra andre tekster. Her er et eksempel:
«Die auch das Erdklima bestimmenden tropischen Regenwälder, die mehr als 80 Prozent der Arten beherbergen, werden in naher Zukunft verschwunden sein, wenn sich das derzeitige Tempo der Zerstörung fortsetzt"
Hvis jeg skal prøve å oversette dette, blir det omtrent slik: «De tropiske regnskogene, som også bestemmer jordens klima og huser mer enn 80 prosent av artene, vil i nærmeste fremtid være forsvunnet hvis ødeleggelsens nåværende tempo fortsetter.»
Tidlig start
Jeg tror ikke det holder med tyskundervisning i den norske skolen alene for å klare å bestå språkprøven. Det er ikke dermed sagt at tyskundervisningen ikke holder mål, men hvilken målsetning har fremmedspråkundervisningen i den norske skolen? Bør den holde til å studere fremmedspråk ved et norsk universitet? Engelsk starter vi nå med så smått i 1. klasse, og det er kjempebra. I Norge har vi en stor fordel ved at vi hører veldig mye engelsk i samfunnet generelt. Det gjør vi ikke med fransk, tysk, spansk, russisk, kinesisk eller hva det nå er vi har muligheten til å velge som annet fremmedspråk. Så hvorfor ikke begynne tidligere med dem også? Det er grenser for hvilken kunnskap man skal kunne tilegne seg på fem eller tre år. Begynner man tidligere å lære språk, så vil det være lettere senere. Jo yngre barn er, desto lettere tar de språk. Det samme er kanskje tilfelle med mattematikk?
Jeg tror strengere krav til lærerutdanningen er en god ting, men da bør pensum og faglige målsetninger også revurderes.
