Nyheter

Test deg selv: Hvilken klasse tilhører DU?

Her er den store klassetesten.

TA TESTEN NEDERST I SAKEN!

Arbeiderklassen, middelklassen eller borgerskapet. Så enkelt var det da jeg var ung. Forholdet til produksjonsmidlene var alt vi brød oss om, i studiesirklene til Rød Ungdom på nittitallet. Er du under sjefens hæl? Da er du arbeiderklassen, den revolusjonære klassen, den som står i et absolutt motsetningsforhold til borgerskapet.

Ahh, det var en enkel tid. Men vi hang kanskje litt etter i klassedebatten.

Siden har jeg nemlig blitt fortalt av mer akademisk orienterte venstresidefolk enn meg selv at det dukka opp en irriterende, men smart, franskmann kalt Pierre Bourdieu, som ville gjøre dette bildet langt mer komplisert.

Sosiologen Bourdieu snakket nemlig om kulturell og sosial kapital, ikke bare økonomisk. Han mente dermed at for å plassere folk i klasser måtte man ikke bare se på forholdet til produksjonsmidlene (altså, er du sjef eller har du en sjef?), for å plassere folk i klasser, men også sosiale ting (hvem kjenner du, hvor vanker du, for ikke å snakke om hvor mange tvilsomme ritualer du har vært gjennom i frimurerlosjen), og kulturelle greier (hvor mye har du lest, er du flink til å skrive kronikker eller hva slags utdannelse du har).

Kort sagt: Følger vi Bourdieu kan selv en håpløs arbeidsløs rapper, men som stadig vekk kommer i avisa og spiller store konserter og blir lytta på av tusener av folk i Tidal, plasseres høyt i klassesystemet.

Samtidig har dette selvsagt ført til at selve klassene er blitt irriterende mange. Bourdieu snakker om det kulturelle borgerskap, den økonomisk øvre middelklassen, han snakker om folk som jobber i primærnæringer som en egen klasse, og masse greier.

Men hvorfor er dette egentlig viktig? Jeg bestemte meg for å ringe en kar som ikke bare er en av landets fremste sosiologer, men også en gammel rapper som vanka sammen med meg på venstresida på nittitallet! Magne Flemmen, heter han, og er postdoktor ved Institutt for sosilogi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Men akkurat nå er han gjesteforsker på London school of economics, så vi må snakke på telefon.

- Hvilken klasse hører du hjemme i, Magne?

- Som midlertidig universitetsansatt havner jeg et sted i den mer kulturell kapital-sterke delen av middelklassen. Mine livssjanser avhenger av at jeg kan omsette kulturell kapital til penger gjennom jobben. Du kan si jeg lever av den kulturelle kapitalen jeg har erverva meg i universitetssystemet, men den var sikkert lettere å skaffe seg på grunn av at jeg hadde kulturell kapital hjemmefra.

- Hva med meg da? Hvilken klasse er jeg i?

- I utgangspunktet er jo vi ganske like, du er vel også et eller annet sted oppi kulturmiddelklassen? Kanskje vår ganske like klassebakgrunn kicka inn? Eller kanskje politisk undergrunnsrap er et godt utgangspunkt for å havne der?

Så er det jo rart, kan man tenke, at ikke alle tidligere politiske undergrunnsrappere har havnet i samme klasse som oss. Mange av våre tidligere rap-kolleger har arbeiderklassejobber i dag.

Magne forteller at selv om man gjør nokså like ting når man er unge, så vil gjerne foreldrenes klasse gjenspeile seg i generasjonen etter, bare litt seinere i livet. Men dette er ikke jernlover.

- Men hvorfor bryr vi oss om klasser, egentlig?

- Vi lever i en type samfunn med idealer om at det skal være lik rett for alle. Lik rett til å stemme, påvirke og ytre oss. Samtidig er ikke økonomien ordnet etter sånne prinsipper. Klasse er interessant siden vi har disse idealene, men ulikhetene som springer av av kapitalistiske markedsøkonomier er i spenning med dem.

- Det du prøver å bevise er at vi ikke kan bestemme over vår egen skjebne?

- Ja, det kan en aldri fullt ut. Sjansene våre i livet blir begrensa og påvirka av blant annet klasse. Disse ulikhetene påvirker neste generasjon – noen starter med kolossalt forsprang.

- Hva er forskjellen på Marx og Bourdieu?

- Marx var opptatt av hvordan kapitalisme som produksjonsmåte fungerer, og de maktforholdene som springer ut av det. Men Bourdieu vil vise hvordan det finnes flere typer ressurser, flere grunnlag for makt og privilegier.

- I kapitalistiske markedsøkonomier er selvfølgelig penger og eiendom veldig sentralt. Samtidig har det i lange tider funnets en spenning mellom slik økonomisk makt, og mer kulturelle eller symbolske former for makt. Med veksten i utdanningsystemet i forrige århundre fikk kulturell kapital økt betydning.

- Marx er opptatt av hvordan kapitalismen som produksjonsmåte fungerer. Den forutsetter et skille mellom arbeid og kapital. Bourdieu er på et lavere abstraksjonsnivå, litt nærmere hvordan livet leves.

- Hvilken klasse er best?

- Jaa, si det. Jeg liker jo jobben min, så da må jeg vel velge kulturell middelklasse.

Men nå, kjære leser, kan du, helt uten sosiologisk utdannelse, få vite hvor DU plasserer deg i samfunnshierarkiet. Undertegnende slask har nemlig, med litt hjelp fra sosiolog Magne Flemmen, laget en test her på Dagsavisen.no. Der kan du svare på 13 enkle spørsmål, og få det evige svaret: Hvilken klasse hører du hjemme i?

Til å velge ut spørsmålene og analysere resultatene har vi brukt det som er tilgjengelig av moderne europeisk forskning på området.

- Hvordan tror du det slår ut, Magne? Hva kommer resultatene til å bli?

- Jeg tror nok vi får en viss slagside på kulturell kapital-gruppene og litt opp i hierarkiet.

- Hvorfor det? Tilhører Dagsavisens lesere liksom borgerskapet, nå da?

- Vel, jeg lurer på om ikke interessen for å delta i en test som dette er litt skjevfordelt.

Så da er vi kanskje like langt?

 

Mer fra Dagsavisen