En asylsøker har besluttet seg å holde sultenstreik med sydd munn mens ingen bry seg om. Han er blitt dårlig behandlet å tvanges til taushet og selvsensor. Han blir ignorert av UDI og UNE med å peke til utlendningsloven paragraf 74.
Han (Hoshang Pasayi) har ikke gjort noe som kan betraktes farlig for landets sikkerhet og ikke heller har fått dom om alvorlig forbrytelse. Men likevel fikk vedtak etter § 74. som sier:
En utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold i riket, kan gis en midlertidig oppholdstillatelse inntil hinderet for utsendelse bortfaller. Det kan også fastsettes at tillatelsen ikke skal gi rett til å ta arbeid. Oppholdstillatelse etter denne paragrafen gir ikke rett til å besøke andre Schengenland
a) …
a) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.
Å behandle folk etter § 74 fordi en reagerte eller protesterte mot UDI eller UNEs urettferdig vedtak, kan tolkes som taushets dom. På annen måte kan tolkes som sensor. Det betyr at asylsøkere ikke har ytringsfrihet. Fordi hvis de bruker deres rett til å søke rettferdighet som er basert på menneskeverdig, behandles etter § 74. En paragraf som bare kongen kan gjøre noe med det. En paragraf som Norge blir en stor fengsel til bevegelse uten menneskets verdi og rett.
Er denne behandlingen ikke reduksjon av verdier som Norge er berømt for? Med § 74 vi gjør mennesker til andre grad med mindre verdier enn andre. Selvsagt mener jeg mennesker som Houshang Parsayi som ikke er farlig for landets sikkerhet. Han ønsker borgerskaps rettighetter til sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskets verdighet og verdi og på like rettigheter for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre livsstandard under større frihet.
Han ønsker menneske verdier: Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle mennesker har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet.
Det er vanlig å dele inn menneskerettighetene i to kategorier:
- Politiske og sivile rettigheter handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep, og rett til å delta politisk i samfunnet. Ytringsfriheten og prinsippet om at alle skal være like for loven er eksempler på politiske og sivile rettigheter.
- Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om at vi har rett til å få dekket våre grunnbehov. Retten til arbeid, utdannelse og en tilfredsstillende levestandard er eksempler på slike rettigheter.
Og tilslutt tilføyer jeg de viktige paragrafer i vedens menneskerettighets erklæring om asyl og dets rettigheter som Sylvi Listhaug Minister av Migrasjon og Integrasjon ikke er enig med. Forresten, er ikke ironisk nok at en nøkkel departement som har oppdrag å behandle asylsøkerens og flyktningens subjekt drives av et parti som er innvandre og asyl fiendelig?
Grunnen at jeg legger til følgende paragrafer er å vise at med Paragraf 74. Houshang Parsayi har mistet alle sine rettigheter.
Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.
Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.