Nyheter

Likegyldighet blant norske folk; private og offentlige

En asylsøker har besluttet seg å holde sultenstreik med sydd munn mens ingen bry seg om. Han er blitt dårlig behandlet å tvanges til taushet og selvsensor. Han blir ignorert av UDI og UNE med å peke til utlendningsloven paragraf 74.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.


En asylsøker har besluttet seg å holde sultenstreik med sydd munn mens ingen bry seg om. Han er blitt dårlig behandlet å tvanges til taushet og selvsensor. Han blir ignorert av UDI og UNE med å peke til utlendningsloven paragraf 74.

Det er ikke lenge siden folk brydde seg om andre mennesker. Nåtidens likegyldighet erstatter brysomheten blant folk. Noen har ikke tak over hode, noen har ikke nok mat og derfor er sulten, noen har tak, en stykke brød og ikke minst god utdannelse, men får ikke muligheten og jobbe (En jobb som passer til hans / hennes kompetanse), en har nok bevis til å behandles som flyktning men dårlig saksbehandling prosessen vender han /  hun til å gjøre noe som ikke er etter norske skikk og etter § 74 av utlendingsloven får bli i Norge uten noen rettigheter, men fremdeles folk ikke bry seg om. Ingen spør hva er § 74? Ingen viser interesse å vite alle de som behandles etter § 74 er noen som har brøyt landets lovverk?
En av de som kan bli i Norge uten rettighet til bosatt kommune, norsk opplæring, borgerskap og andre rettigheter er Houshang Parsayi, den mannen som sitter og står ovenfor stortinget med sin ønske for rettferdighet og menneskelighet. Hvor mange av folkets valgte noen gang har sett på ham? Hvem spør ham hvorfor døgnet rundt er du her med sydd munn? Jo, politi folk ber ham å gå sin vei fordi landets sikkerhet er deres oppdrag ikke hans skjebne.

Han (Hoshang Pasayi) har ikke gjort noe som kan betraktes farlig for landets sikkerhet og ikke heller har fått dom om alvorlig forbrytelse. Men likevel fikk vedtak etter § 74. som sier:

Oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold.

En utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold i riket, kan gis en midlertidig oppholdstillatelse inntil hinderet for utsendelse bortfaller. Det kan også fastsettes at tillatelsen ikke skal gi rett til å ta arbeid. Oppholdstil­latelse etter denne paragrafen gir ikke rett til å besøke andre Schengenland

§ 73. Absolutt vern mot utsendelse: En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende ville være i en situasjon som nevnt i § 28 første ledd bokstav a, med mindre:
a) utlendingen er utelukket fra beskyttelse etter § 31, eller
b) utlendingen med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn ut­gjør en fare for det norske samfunn.
Vernet etter første og annet ledd gjelder også ut­sendelse til et område der vedkommende ikke ville være trygg mot å bli sendt videre til et slikt område som nevnt i § 28 første ledd.
Vernet etter første til tredje ledd kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven.
 
§ 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)
En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen.

a)    

a)     uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Å behandle folk etter § 74 fordi en reagerte eller protesterte mot UDI eller UNEs urettferdig vedtak, kan tolkes som taushets dom. På annen måte kan tolkes som sensor. Det betyr at asylsøkere ikke har ytringsfrihet. Fordi hvis de bruker deres rett til å søke rettferdighet som er basert på menneskeverdig, behandles etter § 74. En paragraf som bare kongen kan gjøre noe med det. En paragraf som Norge blir en stor fengsel til bevegelse uten menneskets verdi og rett.

Er denne behandlingen ikke reduksjon av verdier som Norge er berømt for? Med § 74 vi gjør mennesker til andre grad med mindre verdier enn andre. Selvsagt mener jeg mennesker som Houshang Parsayi som ikke er farlig for landets sikkerhet. Han ønsker borgerskaps rettighetter til sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskets verdighet og verdi og på like rettigheter for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre livsstandard under større frihet.  

Han ønsker menneske verdier: Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle mennesker har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet. 

Det er vanlig å dele inn menneskerettighetene i to kategorier:

  • Politiske og sivile rettigheter handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep, og rett til å delta politisk i samfunnet. Ytringsfriheten og prinsippet om at alle skal være like for loven er eksempler på politiske og sivile rettigheter.
  • Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om at vi har rett til å få dekket våre grunnbehov. Retten til arbeid, utdannelse og en tilfredsstillende levestandard er eksempler på slike rettigheter.
Med å gi ham vedtak etter § 74. mister Houshang Parsayi alle de rettighetene som er nevnt.
Hvis UNE står på sin vedtak og UDI insisterer at vedtaket er riktig, kan man si at Norge ikke anerkjenner dette faktumet om menneskelighet: ”tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål.”
 

Og tilslutt tilføyer jeg de viktige paragrafer i vedens menneskerettighets erklæring om asyl og dets rettigheter som Sylvi Listhaug Minister av Migrasjon og Integrasjon ikke er enig med. Forresten, er ikke ironisk nok at en nøkkel departement som har oppdrag å behandle asylsøkerens og flyktningens subjekt drives av et parti som er innvandre og asyl fiendelig?

Grunnen at jeg legger til følgende paragrafer er å vise at med Paragraf 74. Houshang Parsayi har mistet alle sine rettigheter.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Mer fra: Nyheter