Nyheter

Anti-asyl

Så har regjeringen røsket bort en av grunnpilarene i asylinstituttet: opplevelsen av varig trygghet og stabilitet når man får beskyttelse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen har sendt en instruks til UDI og Utlendingsnemnda om at flyktninger skal fratas beskyttelsen og sendes ut hvis situasjonen i hjemlandet bedrer seg vesentlig før man får permanent oppholdstillatelse. Permanent oppholdstillatelse kan normalt innvilges etter tre år. Regjeringen har imidlertid foreslått å heve dette til fem år.

Dette er ikke å verne asylinstituttet, men å skade det. Det er å si til mennesker på flukt at selv når de har fått beskyttelse i Norge, må de leve med uro og uklarhet for framtiden. Det er selvsagt ingen tvil om at dette også vil skade integreringen. Å si noe annet, er tull.

Utgangspunktet er nødvendigvis et grunnleggende negativt syn på menneskene som kommer hit, en oppfatning av at det er best å få dem ut. Det er derfor man vil velge å røske dem opp fra det de har rukket å skape seg av nytt liv her i Norge. Hvis de har et nytt hjem etter at de mistet alt de hadde i hjemlandet, skal de miste hjemmet også her. Hvis de har en jobb, skal de miste jobben. Hvis de har nye venner, skal de miste vennene. Det er brutalt å gjøre dette med mennesker som allerede mistet alt før de kom hit. Det vil ofte være å ødelegge livene deres igjen.

Skal man eksempelvis returnere syrere om et par år, vil det være til utbombede byer, tidvis rene kratere, og for mange til betydelig nød. Mange vil ha mistet nære i krigen, og selv ha vært utsatt for overgrep, ofte med dårlige forutsetninger for å begynne på nytt enda en gang. Det er kort sagt åpenbare årsaker til at vi bør vise dem - la oss kalle det nåde.

Den tiden av flyktningenes liv som går med til kaos, forlenges dermed dramatisk. De som har psykiske vansker etter overgrep, skal ikke få nødvendig ro og trygghet i Norge til å komme seg videre i livet, men tvert om heller risikere å slynges tilbake til nød - i verste fall til et liv hvor det igjen kan stå om overlevelse. Som det står i Justisdepartementets instruks til UDI og Utlendingsnemnda: "Det skal ikke foretas en vurdering av om tilbakekall av oppholdstillatelsen er et forholdsmessig tiltak overfor utlendingen." Det betyr, i enkle ord, at det stort sett ikke skal tas hensyn til hvor hardt dette vil ramme den enkelte.

At man også skal kunne returneres hvis det har blitt trygt bare i en del av hjemlandet, såkalt internflukt, er svært alvorlig. Dette innebærer i praksis at man skal kunne frata en person beskyttelsen og returnere vedkommende til land som stadig er i krig. Når dette sees i sammenheng med forslaget om at de humanitære forholdene på internfluktstedet normalt ikke skal tillegges vekt, vil det ofte innebære å rive mennesker ut av en ny, etablert tilværelse i Norge og tilbake til nød. I tråd med FN er politikken heller ikke, ettersom regjeringen mener det er riktig å henvise til internflukt i langt flere tilfeller enn FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mener er riktig.

Det er for så vidt riktig at FNs flyktningkonvensjon sier at man kan tilbakekalle beskyttelse hvis situasjonen i hjemlandet har bedret seg. Regjeringen sier derimot at den skal tilbakekalles. Flyktningkonvensjonen krever ikke at vi innvilger varig opphold, men den pålegger oss ingen måte å sende mennesker ut igjen heller. Det er kort og godt vårt valg - og vi velger bort flyktningenes grunnleggende velferd og vår medmenneskelighet.

Mer fra: Nyheter