Kultur

Ytringsfriheten er under press

For norsk forlagsbransje bekreftet Paris-terroren det de visste: Ytringsfriheten er presset. Men ikke alle forlag er like hardt testet, påpeker forlagssjef Tine Kjær.

Bilde 1 av 2

– Ja, ytringsfriheten er under press, av ekstremister i ulike leirer. Ekstreme islamister og ekstreme antiislamister, ekstremister generelt, har det til felles at de ønsker å angripe ytringsfriheten. Det er ikke noe nytt. Men angrepet på Charlie Hebdo viser at angrepene er blitt mer brutale, sier Tine Kjær til Dagsavisen.

Hun er forlagssjef i Vigmostad&Bjørke, som har vokst til å bli Norges fjerde største forlag. Også forlagssjef Mads Nygaard i Aschehoug og administrerende direktør i Gyldendal, Arne Magnus, svarer et spontant «ja» på spørsmålet om ytringsfriheten i Norge er under press.

– Anslaget i Paris tydeliggjør dette helt åpenbart. Dessuten at ytringsfriheten blir utfordret på nye måter, og har blitt det de siste årene, sier Magnus.

– Man snakker mye om religiøse krefter i dag, men andre grunner, som frykt av sanksjoner eller latterliggjøring, kan også føre til selvsensur, sier Nygaard.

LES KOMMENTAR: Den dagen ble vi alle Charlie

Fortsetter som før

Alle de tre forleggerne er skjønt enige om at det nettopp fordi ytringsfriheten er truet, er ekstra viktig å stå imot, og holde fast ved de samme prinsipielle vurderingene som før rundt hva som skal gis ut, og hvorfor, uten frykt for eventuelle reaksjoner.

– De verdiene vi har hele tida, gjelder fremdeles. Redaksjonell uavhengighet, og kvalitetssikring av alt vi gir ut. Det er likt nå som det var for ett år siden, eller tjue år siden, sier Gyldendals Arne Magnus.

– Vi tenker ikke annerledes etter Charlie Hebdo enn vi gjorde før angrepene. Det er klart vi gjør oss flere tanker nå enn da følgene av å publisere tilsynelatende var mindre. Men de prinsipielle vurderingene av hva som skal gis ut og hvorfor, har ikke endret seg, sier Aschehougs Mads Nygaard.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

22 år siden skudd

Han utdyper:

– En forleggers rolle er å sette søkelyset på og drøfte og utfordre grensene som gjelder i samfunnet. Når man etter Charlie Hebdo-angrepene for ett år siden, etter karikaturstriden for ti år siden og etter Salman Rushdie-fatwaen for over tjue år siden har grunn til å tenke at ytringsfriheten er under press, er det naturlig å problematisere akkurat det feltet. Om trusselen skulle oppleves som større en før, er det i seg selv en grunn til å fortsette som tidligere. Målsettingen med angrepet på Charlie Hebdo var å skremme andre fra lignende satiriske ytringer. Det er en trussel mot ytringsfriheten. Gir man etter da, har man tapt. Det vil ikke skje at vi lar være å gi ut en bok som vi opplever som viktig og klok fordi vi frykter konsekvensene. Trusler vil aldri endre våre premisser for utgivelse, sier han.

Det har gått 22 år etter at hans far, forlegger William Nygaard, i oktober 1993 ble skutt fordi Aschehoug ga ut Salman Rushdies «Sataniske vers» på norsk.

– Dessverre kan et lignende angrep, på grunn av et forlags utgivelse, kunne skje igjen. Det ville være historieløst å anta det motsatte, når vi med Charlie Hebdo så at det jo er nettopp noe lignende som skjedde, sier Nygaard jr.

Ikke testet

Forlagssjef Tine Kjær i Vigmostad&Bjørke er like opptatt av å forsvare ytringsfriheten som sine kollegaer i Gyldendal og Aschehoug. Samtidig påpeker hun at hennes forlag ikke egentlig har blitt satt på de virkelig store prøver på dette feltet:

– Det er lett å si hvordan man ville handlet om teorien. Jeg prøver å være litt ydmyk på at jeg som utgiver ikke er stilt på prøve. Jeg kan egentlig ikke være helt sikker på om jeg ville reagert annerledes enn vanlig om jeg faktisk sto overfor reelle trusler. Jeg tenker det er viktigere enn noensinne å ha en god og ærlig refleksjonsarbeid rundt potensielt kontroversielle ytringer. Jeg ønsker og tror at vi ville tenkt like prinsipielt riktig om trusselen var reell som jeg tenker nå. Men jeg har ikke faktisk vært i den situasjonen. Det har ikke kostet noe ennå. Det er det som er testen, sier hun.

LES OGSÅ: Norske jøder holder pusten

Gjerne mer satire

Dagsavisen skrev i går at Charlie Hebdo-redaksjonen har kjent seg ensom. Deres utgave ett år etter angrepene, legger skylden på Gud, og satiren har hele året vært like drøy som før angrepet. Ville norske forlag ønske å gi ut en så kontroversiell type utgivelse, med så drøy satire?

– Absolutt! Det Charlie Hebdo gjør, er modig og viktig. Samtidiges minner deres type form for satire litt om sekstitallets Gateavisa her hjemme. Jeg vet ikke helt hvor godt akkurat denne ville fungere i Norge i dag. Jeg ville definitivt verdsatt et godt satirisk religionskritisk prosjekt i Norge. Men det måtte antakelig funnet en litt annen form enn den ekstremt franske, intellektuelle motstrømskulturen Charlie Hebdo er del av, sier Tine Kjær.

Både hun og Mads Nygaard poengterer at kvaliteten uansett ville være den avgjørende faktoren: – Vår jobb er å vurdere og kvalitetssikre hver enkelt bok vi ønsker å gi ut. Prinsipielt ville vi kunne gitt ut en bok selv om den var støtende på enkelte. Men da måtte den være god, sier Nygaard.

Angrepet på Charlie Hebdo

• Onsdag 7. januar, omtrent klokka 11.20: To væpnede menn, brødrene Chérif (32) og Said Kouachi (34), tar seg inn i nabobygningen til Charlie Hebdos lokaler i Rue Nicolas Appert i Paris’ 11. bydel.

• Like etter finner de rett inngang, skyter resepsjonisten og tar seg til andre etasje og Charlie Hebdos lokaler.

• De går til konferanserommet, der sjefredaktør Charbonnier og redaksjonen klokka 10 hadde startet sitt ukentlige planleggingsmøte.

• Mennene åpner ild. Klokka 11.30 får politiet melding om skyting i lokalene.

• På vei ut roper de maskerte mennene «Gud er stor» og «Vi har hevnet profeten og drept Charlie Hebdo».

• På gaten oppstår skuddveksling mellom terroristene og politiet. En såret politimann blir likvidert mens han ligger på fortauet.

• Totalt blir tolv mennesker drept: Åtte journalister og tegnere i Charlie Hebdo, to politimenn, en gjest og en bygningsarbeider.

• Gjerningsmennene setter seg inn i en svart Citroën og kjører rolig fra stedet. Politiet starter en klappjakt på brødrene.

• Fredag morgen 9. januar: Kouachi-brødrene forskanser seg i en bygning i småbyen Dammartin-en-Goële få kilometer fra flyplassen Charles de Gaulle.

• Chérif Kouachi (32) snakker med TV-kanalen BMF TV, og sier at Charlie Hebdo ble betegnet som «mål», ikke sivile, og at de handlet på oppdrag fra Al-Qaida i Jermen.

• Samme dag, få timer senere, tar 32 år gamle Amedy Coulibaly flere gisler på et jødisk supermarked i Paris. Han var da etterlyst for å ha drept en politikvinne dagen før. Coulibalys kjæreste, Hayat Boumeddiene, etterlyses også, mistenkt for å medvirke til Coulibalys forbrytelser.

• Coulibaly dreper fire jødiske gisler.

• Også Coulibaly snakker med BMF TV, der han sier at han er medlem av ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) og at han koordinerte gisselaksjonen sammen med brødrene Kouachi som angrep Charlie Hebdo.

• Rundt klokken 17 går spesialpoliti til koordinerte aksjoner mot butikken og trykkeriet. Kouachi-brødrene og Amedy Coulibaly blir drept.

Charlie Hebdo-ansatte som ble drept i angrepet

• Økonom og journalist Bernard Maris (68), tegnerne Georges Wolinski (80) og Jean «Cabu» Cabut (76), tegner og redaktør Stéphane «Charb» Charbonnier (47), tegner Bernard «Tignous» Verlhac (57) og tegner Philippe Honoré (74). I tillegg ble Elsa Cayat (54), psykoanalytiker med fast spalte i bladet, og korrekturleser Moustapha Ourad drept.

• De fire andre ofrene var Michel Renaud (69, pensjonert journalist), Frédéric Boisseau (42, bygningsarbeider), Franck Brinsolaro (49, politimann som var Charbs livvakt) og Ahmed Merabet (42, politimann).

Terroristene

• Brødreparet Chérif (32) og Said (34) Kouachi. De var franske statsborgere, født i Paris av foreldre fra Algerie.

• Chérif Kouachi ble i 2008 dømt til tre års fengsel for å ha rekruttert folk til å krige mot USA i Irak. Han ble pågrepet før han selv skulle reise til Irak.

• Said trente ifølge amerikanske etterretningskilder med al-Qaida i Jemen (AQAP) så sent som i 2011. På et internat i Sana var han nabo med den såkalte trusebomberen Umar Farouk Abdulmutallab, ifølge Wall Street Journal. Abdulmutallab forsøkte i 2009 å sprenge et fly på vei til Detroit i USA.

• Amedy Coulibaly (31) og hans partner Hayat Boumeddiene (26).

• Coulibaly ble født i Paris av senegalesiske innvandrere. Han ble i 2013 dømt for planer om å hjelpe mannen bak bombeangrepet mot metroen i Paris i 1995, med å rømme fra fengsel. Coulibaly ble kjent med Chérif Kouachi i fengsel.

• Kouachi-brødrene og Coulibaly ble drept da politiet aksjonerte mot dem fredag 9. januar, mens Boumeddiene skal ha krysset grensen til Syria 8. januar i fjor.

Kilder: Dagsavisen, NTB, Atekst og NRK

Mer fra Dagsavisen