Vi er enige i mangelen på strategi, avgifter som «avlat» og primært som fiskale inntekter. Enigheten omfatter også selvpining som symboltiltak, men der stopper det.
«Evertyrlige forutsetninger for fornybarproduksjon» er i utgangspunktet riktig.Men blikket må heves. Å anse vind som en gratis ressurs er en fundamentalt feil. Sol, vann og bio, m.m. er også i utgangspunktet «gratis». Det sentrale er kostnaden for å utnytte ressursene. Videre bør det foreligge et konkret behov for krafta. Norden går mot et stort kraftoverskudd de neste 10 åra så behovet må sies å være fraværende.
Herhører det med at tyskerne brenner brunkull som aldri før og øker sine klimautslipp. Skal Norge da ofre verdifull natur for å vise sin offervilje for å bidra med fornybar energi som ingen har dokumentert erstatter fossil kraft?
Bjørn Hansen mangler tydeligvis kunnskap om energi generelt og vindkraft spesielt. Vindkraft er den nest dyreste – og mest arealkrevende form for kraftproduksjon. Videre går 75 – 80% av investeringa til turbinene, dvs. ut av landet.
Vindkraft har har kortest levetid av all kraftproduksjon; bare 12 – 15 år. Hver arbeidsplass på vindkraftverk i denne korte perioden koster NOK 200 – 400 mill. (Ja, du leste riktig!) Det må sies å være et dårlig bidrag til «det grønne skiftet». Til slutt skal vindkraftverket monteres ned og naturen tilbakeføres. Det blir også en betydelig kostnad. Hvem som kan bli sittende igjen med «svarteper» her, er uklart.
Flere mil med nedgravde kabler vil bli liggende igjen. Kraftlinjer på opp til 2 – 3 mil for nettilknytning, bl.a. med forurensende kreosot-impregnerte trestolper(!) vil ikke lenger ha noe formål. På denne dokumenterbare bakgrunnen, kan landbasert vindkraft i Norge med rette betegnes som en «sikker taper»!
Det internasjonale energibyrået IEA hevder (sitat) «Det viktigste for klima,er ikke vindmøller. Det er å spare...» (Ref. Kjetil B. Alstadheim Dagens Næringsliv 2015 – 06 – 15) Sparing må stå for 49% mot 17% fornybar som bl.a. omfatter vann, vind, sol, bio, bølger, havstrømmer og geotermisk energi. Tar IEA helt feil? – I fall hvorfor ?
Geotermisk energi (varmekraft) synes å være framtida. Rock Energy mottok i 2009 Enova-støtte på NOK 28,3 mill. og NOK 750.000 fra Innovasjon Norge for et varmekraftprosjekt på Haraldrud i Oslo. I mangel på finansiering har lite skjedd. Men det skjer mye mht boreteknologi, bl.a. i USA. Dette burde også være et relevant utviklingsområde for Statoil.
Lene Mostue, kommentator i Aftenbladet.no og direktør i Energi21, hadde innlegget «Varmekraft en sovende kjempe» i Aftenbladet 2011 – 02 – 02. Dette bør Bjørn Hansen og flere med ham til ta seg tid til å lese og utvide sin horisont når det gjelder ressurser og muligheter.