Selbustjerna og Fanamønsteret er ikke nødvendigvis norsk. De kan stamme fra Midtøsten

– Å samle salmer og eventyr har hatt høy status og blitt nøye dokumentert. Men strikking er det skrevet så godt som ingen ting om i historiebøkene, sier Tone Skårdal Tobiasson.

Mariusgenseren og Fanakoften, Ulvang-sokken og Skappelgenseren – de norske strikkeklassikerne er mange og populære. Men til tross for det er svært lite skrevet ned om norsk strikketradisjon. Det hever forfatterne av boka «Norsk Strikkehistorie» journalist tone Skårdal Tobiasson og forsker Ingun Grimstad Klepp.

– Historisk sett har ikke det å strikke og samle strikkemønstre hatt like høy status som å samle salmer og folkeeventyr, mest sannsynlig fordi det har vært kvinnesyssel og hatt stempel som håndarbeid og hobby. Derfor har vi forsøkt å skrive en bok om norsk strikkehistorie, sier Tone Skårdal Tobiasson.

Forfatter Tone Skårdal Tobiasson med mor og far - pyntet i norsk strikk for fotografering til julekort som skulle sendes familie og venner i USA i 1960
Foto: Privat

Forfatter Tone Skårdal Tobiasson med mor og far - pyntet i norsk strikk for fotografering til julekort som skulle sendes familie og venner i USA i 1960

Ble forbannet

Ideen kom de på i fjor etter at Espen Søbye i Morgenbladet hadde omtalt alle de norske strikkebøkene som utgis hvert år og hva slags kvinneideal som skal gjelde i dagens Norge.

– Han prøvde å gjøre seg morsom på strikkernes bekostning og konkluderte med at strikking sementerer gammeldagse kjønnsroller, sier Tone Skårdal Tobiasson.

– Men da skal jeg love at det ble mange sure strikkedamer som følte seg tråkka på, fordi de ikke ble tatt på alvor, sier Tobiasson. Sammen med Ingun Grimstad Klepp skrev hun en mot-kommentar på forskning.no. Det ble også starten på boka. Men det skulle vise seg å bli litt av en jobb.

Skøyteløper Rudolf Gundersen i knakende kjekk strikket drakt, tatt en gang før 1926. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum

Lite bakgrunnsmateriale

– Mye av utfordringen har vært å finne materialet. For strikking som tradisjonelt har blitt utført av kvinner har ikke hatt høy status. Du finner lite skriftlig informasjon. Når det gjelder for eksempel samling av salmer eller folkeeventyr salmer er det skrevet side opp og side ned i store norske leksikon. Strikkingens opphav er mer uklar. I gamle dager brukte folk klærne sin til det nærmest ikke var noe igjen, så det er ikke så mye som er bevart. De fleste antar at strikkingen oppstod i Midtøsten, og de eldste bevarte funn er fra Egypt og Syria, sier Skårdal Tobiasson. Med null nedtegnelser å støtte seg til måtte de begynne fra scratch, og gå så langt tilbake til røttene som mulig og dokumentere alt de fant.

– Heldigvis kjenner Ingunn mange forskere rundt omkring i Norge som er interesserte i tekstil. En kontakt på Jærmuseet i Rogaland som har skrevet masse artikler om tekstil var til stor hjelp, Rogaland som område har nærmest vært en strikkingens vugge i Norge. Litt pussig, siden de fleste tror det er i Setesdal eller Fana, humrer Tobiasson.

Vikingene strikket ikke         

Tradisjonelt sier man at strikkingen ikke kom til Norge før tidligst 14-1500-tallet. Men man har funnet i utgravinger vet man ikke hvor er blitt produsert.

– Vi har for eksempel ingen funn som sier vikingene kunne strikke. De vevde. I Konstantinopel kan de ha sett strikking men det var ikke noe de tok med seg opp hit, sier Tobiasson.

– Men man har funnet noe man tror stammer fra 11-1200-tallet, men som ikke er karbontestet og analysert ennå, sier Skårdal Tobiassen.

Selv ikke da produksjonen ble industriell fikk strikkingen noen særlig høy status. Men etter hvert har enkelte mønstre og strikkemåter blitt patentert med egne navn og egen historie, og noen er nærmest blitt ikoniske – som for eksempel Mariusgenseren.

– Ikke nødvendig at det er norsk opphav likevel. Den stjernen som vi forbinder med både Selbu og Fana-koften, den ser man i masse gamle mønstre i Rogaland. Men den er ikke Rogalands heller. Den kan stamme fra et arabisk land. Man har sett liknende ornamentikk i arabisk keramikk og det er en form som er lett å overføre til tekstil og strikk.  

Ekte helt: vegard Ulvang i norskstrikkegenser - det blir ikke mer hel ved enn dette. Foto: Marius Beck Dahle/Ulvang

Populariteten svinger

På 50- og 60-tallet bar strikking en populær hobby, for eksempel å strikke såkalt kjæreste-genser. I moderne tid har populariteten gått i bølger.

– Men etter antallet bøker som gis ut om temaet er det mye som tyder på et det er en ny strikkegenerasjon der ute?

–  Det kommer og går. Mange norske designere har opp gjennom årene gjort sitt til å fremme norsk strikk internasjonalt. Og i høst har man for eksempel nyutgitt Annikken Sibbern Bøhens «Norske strikkemønstre» som er veldig tradisjonell. Sibbern Bøhen brant for det norske, det er hun som laget den første eskimogenseren, forklarer Tone Skårdal Tobiasson.