Debatt

Ytringsfrihetsfundamentalisme

Nok en gang har Arendalsuka, som skal være en feiring av demokratiet åpner døren på gløtt for de som ønsker å rive demokratiet i filler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg kjenner meg oppriktig forbanna. Nok en gang har Arendalsuka, som skal være en feiring av demokratiet åpner døren på gløtt for de som ønsker å rive demokratiet i filler. Det virker rett og slett som om de aldri lærer.

Under fjorårets Arendalsuke mobiliserte vi i Rød Ungdom de andre ungdomspartiene til sammen å si nei til rasisme og hat når vi samles i Arendal for å gjøre det vi liker best, drive med politikk. Likevel har arrangørene nok en gang valgt å gi standplass til organisasjonene Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Alliansen, som er med på å fremme hat og holdninger som vi vet av historia er farlige.

Det kjentes som et utrolig slag i magen og våkne til beskjeden om at Hans Lysglimt Johansen, som mener at jeg og resten av det politiske Norge bør henges for landsforræderi, skal få stå side om side med seriøse organisasjoner og partier. Jeg ble kvalm av å lese at SIAN som mener at innvandrere er mindreverdige mennesker, skal få spy ut propagandaen sin på åpen gate.

Problemet slik jeg ser det, er todelt. På den ene siden er det faktum at disse organisasjonene får delta som seriøse aktører med på å legitimere de holdningen og det verdenssynet de fremmer. Dette utgjør en kompleks fare for samfunnet, både i det at rasisme og diskriminering normaliseres, men også fordi det gradvis åpner opp for mer ekstreme stemmer på høyresiden. Det kan vi ikke tillate. På den andre siden er det å gi rom for disse holdningen og verdiene en måte å utestenge andre. Flere engasjerte ungdommer, særlig med minoritetsbakgrunn, har uttrykt en frykt for å delta på Arendalsuka når de der må stå side om side med mennesker som ønsker dem ut av landet. Slik kues demokratiet.

Rådmann i Arendal, Harald Danielsen, forsvarer avgjørelsen i ytringsfrihetens navn, men hva er ytringsfrihet? Retten til å ytre seg er på lik linje med retten til å organisere seg en av de grunnleggende pilarene i vårt samfunn. Likevel er paradokset i denne sammenhengen til å ta og føle på. SIAN og Alliansens tilstedeværelse som seriøse aktører er et hinder for andres ytringsfrihet. De samme organisasjonene har drevet aktive kampanjer for å stilne de aktørene som sier dem imot. Skal man forsvare noen i ytringsfrihetens navn, kan ikke dem man forsvarer jobbe aktivt mot andre menneskers rett til å ytre seg.

Et annet moment i forsvarstalen for høyreekstreme organisasjoner jeg aldri helt har forstått er likhetstegn som settes mellom retten til å ytre seg og retten til en plattform. På samme måte som en hver seriøs redaksjon kan velge å ikke trykke dette innlegget, kan Arendalsuka velge å ikke gi SIAN og Alliansen standstillatelse. Min ytringsfrihet blir ikke krenka av den grunn, det gjør heller ikke ytringsfriheten til SIAN og Alliansen.

Vi som samfunn bør spørre oss selv. Skal vi åpne opp demokratiets dansegulv for den drita onkelen som uansett vil lage kvalme og rive ned høyttaleren? Skal den viktigste politiske festivalen i Norge ha som sin fanesak å normalisere og legitimere høyreekstreme holdninger? Svaret på dette bør være enkelt. Og Arendalsuka bør for en gangs skyld ta ansvar!

Mer fra: Debatt