«Ung kvinne som ønsker å gjøre noe positivt med posisjonen sin = blir hengt ut og tråkket på av voksne mennesker. Wow.» Hun har vært ordknapp overfor pressen, men på Twitter valgte Ferd-arving og Norges rikeste kvinne, Katarina Andresen, å kommentere bråket rundt jobben hun har fått i Innovasjon Norge slik.
Det er forståelig at hun opplever situasjonen som vanskelig, men diskusjonen om hennes jobb i det statlige selskapet er alt annet enn uthenging. Å kreve ryddighet rundt ansettelser er ikke det samme som å tråkke på noen. Det handler om grunnleggende regler i arbeidslivet, mer enn det handler om Andresen. Innovasjon Norge forventes å kjenne til og overholde reglene.
Andresen ble ansatt i en stilling uten at den ble utlyst. Hun ble først forespeilet en midlertidig stilling i ti måneder for å avlaste Innovasjon Norges HR-avdeling. Da det gikk opp for Innovasjon Norge at dette ikke er lovlig, ble varigheten redusert til seks måneder. Andresen ble ansatt uten utlysning, under hjemmelen om at dette kan gjøres hvis det oppstår et klart, uforutsett og kortvarig behov for arbeidskraft.
Dersom Innovasjon Norge først har vurdert behovet for arbeidskraft til å være ti måneder, burde de opprinnelig ha lyst ut stillingen. Det framstår som merkelig at de først vurderer behovet til å være ti måneder, så ombestemmer seg og hevder det er tilstrekkelig med seks måneder, og så attpåtil åpner for at de kan komme til å lyse ut stillingen, dersom behovet blir mer varig.
Det ser unektelig ut som om Andresen har fått en fot innenfor i Innovasjon Norge på en måte som et statlig selskap ikke kan tillate. Saken er pinlig for Innovasjon Norge og øverste leder Anita Krohn Traaseth, som skal ha anbefalt Andresen å undersøke mulighetene for jobb i selskapet. Tillitsvalgte ønsker nå at Innovasjon Norge revurderer hele ansettelsen. Det kan det være god grunn til å gjøre. Innovasjon Norge har fått nok en ripe i lakken. Styret bør gi direktør Traaseth tydelig beskjed om hva som forventes av en toppleder i en statlig virksomhet.