Det var fasadematerialet som var annerledes enn det som var forutsatt. Fasadematerialet ble ansett som urealistisk under jurybehandlingen og ble bestemt først i 2011, noen år etter at arkitektkonkurransen var avgjort. Man «glemte» bare å rette tegningene.
Ingen fikk dermed vite hvordan bygget skulle bli. I dette tilfellet er tegningene av stor viktighet fordi det dreier seg om et stort offentlig bygg. Byggesaken var kontroversiell, for å si det forsiktig. Publisering av ikke troverdige tegninger viser seg å ha påvirket beslutninger. Er vi overlatt til en gjeng av tegneseriefortellere som kan bløffe en jury for å vinne en konkurranse?
Saken aktualiserer spørsmålet om hva tegningene til et bygg kan og skal brukes til. Tegningene har som sin viktigste oppgave å hjelpe oss til å forstå noe som ennå ikke er bygget. Derfor er tegningene utgangspunkt for konkurranseavgjørelser, og senere dialog og beslutning med byggherren i prosjekteringsfasen. I offentlig sammenheng er tegninger også utgangspunkt for debatt.
Men tegning kan være partsinnlegg. Tegning kan også være løgn. Det finnes tegneteknikker som er ment å manipulere oss. Her noen av dem: Valg av perspektiv og standpunkt er avgjørende når de bygde omgivelser skal illustreres. Slik vi er skapt opplever vi omgivelsene cirka 1,6 meter over bakken. Mange arkitekter velger som regel å se bort fra dette faktum. De presenterer gjerne sine bygg høyt hevet over vår felles menneskelige horisont. Å velge et høyere standpunkt for tegningen gir økt siktlengde slik at høye bygninger virker mindre truende.
Like viktig er synsvinkel. Derfor blir sjønære bygg ofte tegnet fra sjøsiden. I Bjørvika-utbyggingen var kritikken at de høye bygningene ville stenge den eksisterende byen inne bak en mur av høyhus. Derfor ble synsvinkelen valgt omtrent fra danskebåtens dekk åtte, men hvor ofte er vi der? Slike ønskefremstillinger ser vi også når det gjelder sol og skygge. Sol på en bygning vil nødvendigvis skape en skyggeside. Jo høyere en bygning er, jo lengre blir slagskyggen. Fenomener som dette forsvinner når arkitekter boltrer seg i overdreven visuell retorikk. I arkitektens verden kaster ikke bygninger skygge, fasaden går i ett med himmelen, uansett byggemateriale, og langs gater og plasser er det sol fra alle kanter samtidig. Forgrunn er også viktig. Det som er nærmest er som regel hygge med glade mennesker på kafé, sykler og trær. Ikke en bil er å se.
Alle byggesaker er avhengig av at tegningene viser den reelle situasjonen og dermed gir støtte til byggherrens avgjørelser. Men de tegninger som benyttes i media er som regel markedsføring for en byggesak. Tegningene av det nye regjeringskvartalet som lenge har vært presentert må leses som diskusjonsinnlegg fra arkitekten i en omstridt endring av et stort byområde. Man bør spørre seg om det kanskje burde legges noen presseetiske rammer for hva det er mulig å publisere av tegninger som ikke er troverdige. Pressens Vær varsom plakat sier at bilder som brukes i dokumentasjon ikke må endres slik at det skaper et falskt inntrykk.
Daværende riksantikvar Jørn Holme ble i 2011 intervjuet om det nye Munchmuseet. Han trakk fram høyden på bygget og den dominerende fasaden. Holme ga en presis beskrivelse av hvordan bygget ville stenge utsikten fra nye byrom. Han var en av de få som så hva som kom til å skje. Holme er tidligere PST-sjef. La oss håpe at også folk uten erfaring fra etterretning og antiterrorlovgivning snart skal bli i stand til å tolke arkitektens tegninger.