Innlegget er skrevet i samarbeid med Gerd Fleischer, daglig leder for Selvhjelp for innvandrere og flyktninger.
Arbeiderpartiets slagord er «Alle skal med». Nå forhandles det nok en gang om innstramninger i innvandringspolitikken, og vi vet av erfaring at Arbeiderpartiet søker brede forlik for en ansvarlig politikk. Denne gangen ber vi innstendig Ap om å gjøre det eneste ansvarlige, nemlig å forkaste regjeringens innstramningsforslag
Human og rettferdig
Våren 2015 foretok landsmøtet i partiet en etterlengtet endring i innvandringsretorikken. Arbeiderpartiets innvandringspolitikk gikk fra å skulle være «streng og rettferdig» til «human, rettferdig og konsekvent».
Samtidig gikk Arbeiderpartiet imot forslaget som da lå på bordet om innstramninger i reglene om familiegjenforening for flyktninger. Innstramningene som ble foreslått våren 2015, var for blåbær å regne sammenliknet med det regjeringen har foreslått nå. Våren 2015 la partiet denne gode uttalelsen ut på nettsidene sine: «Regjeringen legger også opp til å endre frist for framsettelse av krav om familiegjenforening for flyktninger. Arbeiderpartiet er kritisk til denne innstrammingen. Familiegjenforening er et viktig bidrag for å lykkes med integrering. Det er også reist tvil om forslaget er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.»
Jonas Gahr Støre skriver på partiets nettsider i april at Ap går imot økt krav om botid for å få permanent opphold, mot bruk av midlertidig opphold for barn, og mot 3 års krav om arbeid/utdanning for at flyktninger kan gjenforenes med familie.
Samtidig skriver Støre: Som Justisdepartementet selv oppsummerer når det gjelder forslaget om økt botidskrav for å få permanent opphold: «Argumenter som går igjen, er at langvarig atskillelse fra, og bekymring for, nær familie er et dårlig utgangspunkt for integrering og mestring». For Ap er integrering som virker viktig. Derfor sier vi nei til disse forslagene.
Familie
7. mai sa Helga Pederesen til Klassekampen at partiet går imot å innføre generelt inntektskrav for flyktninger. Men dagens frist på 12 måneder skulle kuttes ned til 3 måneder. (Et år tidligere var partiet mot å redusere fristen til 6 måneder.) Det er mange som sliter med å rekke dagens frist på 12 måneder. Vi som dag ut og dag inn treffer menneskene det gjelder, vet at de færreste vil klare en slik frist på 3 måneder. Og de som vil ha best sjanse, er naturlig nok de rikeste flyktningene – hvis de finnes. Dette er ikke i god sosialdemokratisk ånd.
Det fristen konkret går på i dag, er når familiemedlemmet i utlandet har klart å møte opp på en norsk ambassade med avtale. For å oppnå dette må det betales søknadsgebyr til UDI. Norge har ikke ambassade i de landene det kommer flest flyktninger fra, så ofte innebærer en søknad en lang, kostbar og farefull reise til et annet land. Så må man vente på at ambassaden har tid. Dette tar tid.
Hadde det derimot vært slik at flyktningen i Norge hadde fått mulighet til å melde fra om familien sin innen 3 måneder, og dette var tilstrekkelig til å avbryte fristen, kunne dette vært en forsvarlig løsning. Da kunne familiemedlemmene i utlandet brukt den tiden det tar å skrape sammen penger til gebyr til UDI, reise, eventuelt ordne pass, flykte til et land med ambassade, etc. Men da trengs det endringer i utlendingsforskriften, endringer som pr idag ikke er foreslått.
Ansvarlig politikk
Justisdepartementet har i lovproposisjonen dessverre ikke vist seg å være etterettlige på jussen. De argumenterer for at det å frata flyktninger rett til familieliv, ikke bryter med Norges forpliktelser etter menneskerettene. Fra side 81 i proposisjonen: (...)Det finnes imidlertid ingen avgjørelser fra EMD som fastslår at en familie som befinner seg i en slik situasjon, har noe rettskrav på gjenforening i den medlemsstaten hvor referansepersonen har blitt gitt en beskyttelsestillatelse. (...)
Grunnen til dette er åpenbar: Ingen slike saker har blitt prøvd for menneskerettsdomstolen! Ønsker Norge å bli det første landet som dømmes for brudd på dette av Strasbourg? Departementet har utvist en skremmende kreativ jusstolkning ved å konkludere med at dette er i tråd med våre forpliktelser etter EMK. Om dette blir innført, vil det med all sannsynlighet få etterspill både i norsk rett og i Strasbourg.
Regjeringen har i det hele tatt oppført seg utrolig uprofesjonelt når det kommer til innvandring. De har sørget for at mange syrere som kom over Storskog i 2015 har måttet vente minst et halvt år ekstra på å få sakene sine avgjort, selv om det alt fra jul var åpenbart at størsteparten ville få innvilget asyl i Norge. Anundsen satte deretter opp et 200 meter langt gjerde på Norges nær 200 kilometer lange grense mot Russland. Det gjelder å vise handlekraft...
Kort oppsummert: Regjeringens håndtering er direkte uansvarlig, og jussen bak forslagene mildt sagt tvilsom.
Det eneste ansvarlige å gjøre, er å si nei til regjeringens forslag, og sørge for at flyktninger fortsatt har en reell rett til familiegjenforening, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Alternativet er at stadig flere familier, kvinner og barn, vil legge ut på den farefulle ferden over Middelhavet, fordi lovlig innreise i familiegjenforening med forelder eller ektefelle i Norge blir umulig.
Vi henstiller til Arbeiderpartiet: Stå ved prinsippene deres og uttalelsene fra landsmøtet i 2015. Ansvarlighet, menneskeverd og en faktisk human politikk som ikke bryter med Norges forpliktelser, er viktigere enn nok et bredt forlik med de blåblå. Det å stå ved sine prinsipper og idealer er spesielt viktig i turbulente og vanskelige tider.