«Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Frivillig», uttalte en 26 år gammel mann til VG i går kveld. Han snakket om en ti år gammel episode som fant sted mellom ham selv, den gang han var 17 år, og kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande, som den gang var 38 år og nestleder i partiet. Den da 17 år gamle gutten var ikke medlem av Venstre eller i noen annen relasjon til Skei Grande.
Inntil Venstre-lederen selv valgte å omtale ryktene om det som skjedde i 2008, hadde ikke mannen noe ønske om at historien skulle omtales i offentligheten. Han følte seg ikke som et offer, altså heller ikke utsatt for maktovergrep. Derfor var saken inntil da innenfor privatlivets fred. Ingen av partene følte seg forulempet, og de ville holde det som hadde skjedd for seg selv.
Da Trine Skei Grande på grunn av ryktebørsen først ga statsminister Erna Solberg sin versjon av episoden og deretter gikk ut i Aftenposten og snakket om ryktene, endret hun imidlertid situasjonen dramatisk. Ikke bare snakket hun om det som inntil da hadde vært privat for begge parter, og som de var enige om å holde privat. Hun kan også ha villedet landets statsminister, om vi skal tro mannen som snakket anonymt med VG.
I utgangspunktet er det uheldig nok for den nyutnevnte kulturministeren at hun bærer med seg en episode som viser såpass dårlig dømmekraft som det tross alt er når en 38 år gammel toppolitiker har sex med en 17-åring, slik han beskrev for VG i går. Hun misbrukte neppe sin politiske makt, men alderforskjellen indikerer også et maktforhold. Det verste for henne er likevel påstanden om at hun kan ha misbrukt Erna Solbergs tillit. I motsetning til ryktene, må dette besvares av kulturministeren.
«Mitt utgangspunkt for vår enighet om å ikke si noe, var at jeg opplevde at vi var enige om hva som hadde skjedd», forklarte mannen til VG. Under en samtale med Skei Grande nylig fikk han et annet inntrykk. Her er hans egne ord overfor VG: «Hun fortalte at hennes versjon var at det hadde vært en fest hvor venner koste seg og hvor jeg hadde dratt med henne bak et hus og hoppet på henne. Hun snur det altså plutselig til at det er jeg som er en overgriper og at det er jeg som burde ha skyldfølelse. Jeg mistenker at dette er den versjonen hun også har gitt til statsministeren. Jeg har vært komfortabel med at vi ikke skal kommentere saken, men jeg er redd for at det er en annen sannhet som nå sprer seg».
Gutten avviser at han var et offer. Altså var det i utgangspunktet en sak som neppe tilfredsstilte medieetikkens krav til hva som kan bringes videre til offentligheten, i alle fall uten partenes medvirkning. Så snakket de, og da ble saken mer enn sladder. Plutselig var den nyhetsmessig relevant og interessant. Ingen medier kan påberope seg et ansvar for å verne en statsråd som beskyldes for å ha feilinformert sin statsminister, snarere tvertimot, og derfor kan Trine Skei Grande ha snakket seg inn i et dobbelt forklaringsproblem.
Forklaringsproblem har for øvrig Frp-leder og finansminister Siv Jensen også. Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn sier til VG at han varslet om Ulf Leirsteins sms-er der han foreslo sex med unge partifeller i 2012. «Jeg fortalte Siv at jeg hadde fått meldinger om at Leirstein hadde forsøkt å få sex med mindreårige. Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du», forteller Gåsvatn til VG.
For oss andre er det nå greit å vite mest mulig, og slett ikke enkelt å forstå hvordan statsminister Erna Solberg skal snakke seg ut av #metoo-problemene som tårner seg opp i alle tre regjeringspartiene.