Ekspertutvalget for regionreformen har på rekordtid kommet med en rekke forslag til hvilke oppgaver fylkeskommunene kan overta. For arkivsektoren foreslår utvalget å overføre ansvaret for prosjekt- og utviklingsmidler fra den statlige etaten Arkivverket til fylkeskommunene, slik at regionene kan dele ut penger til ulike tiltak. Dette er en usedvanlig dårlig idé. En konferanse samlet nylig lederne for Arkivverket og alle landets noen-og-tjue kommunale og fylkeskommunale arkivinstitusjoner. Ikke én av disse så poenget med ekspertutvalgets forslag.
Prosjekt- og utviklingsmidlene er det viktigste insentivet i arkivsektoren for å støtte opp om utvikling i sektoren, og det har hatt en stor betydning for en rekke nasjonale satsinger. Ikke minst er midlene et viktig virkemiddel for å bygge opp under satsingen på privatarkiver, altså arkiver fra privat samfunnssektor. Kulturdepartementet har gitt Arkivverket ansvar for den nasjonale privatarkivstrategien, og der regjeringen for 2017 bevilget 6 millioner øremerket til privatarkiver. Det er uforståelig når en nasjonal satsing er lagt til en statlig etat, så foreslås virkemidlene spredd ut på alle fylkeskommunene. Hvordan skal regjeringen gjennomføre en nasjonal politikk uten virkemidler? Det er heller ikke kompetanse i fylkeskommunene på dette området, generelt sett, noe som kan medføre dårlig saksbehandling. Arkivverket, derimot, har tung kompetanse på området.
En annen hovedutfordring er de digitale arkivene, som har vært en kilde til bekymring i mange år, både i fagmiljøet og blant politikerne. Arkivsektorens egen erfaring er at de digitale utfordringene løses best i samarbeid på tvers av regioner, og med virkemidler fra prosjekt- og utviklingsmidlene. Sektoren trenger fellesløsninger, som vi mener det regionale forvaltningsnivået ikke kan ta ansvaret for. Eksempelvis er KDRS (Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter) i Trondheim bygget opp som et nasjonalt samarbeid mellom kommunale arkivinstitusjoner. Med felles fokus på de digitale utfordringer dekker KDRS i dag over 60 prosent av landets kommuner, blant annet støttet av prosjekt- og utviklingsmidler.
Arkivsektoren har behov for felles løsninger og felles strategi for å løse utfordringene. Den beste måten å jobbe med utvikling på er å jobbe på tvers av forvaltningsnivåene, og med virkemidler som kan styres nasjonalt. Arkivsektoren har nylig etablert et samordningsråd, som under ledelse av Riksarkivaren skal diskutere utfordringer, lage strategier og legge føringer for den videre utvikling i sektoren innenfor de rammene som til enhver tid er til rådighet. Her er hele sektoren representert, og på toppnivå.
Norge må ha en klar og tydelig arkivpolitikk. Arkiv som politikkområde må tydeliggjøres, og være en integrert del av kulturpolitikken. Slik er det ikke i dag. Men satsingen på arkiv det siste året, med mer penger til Arkivverket og mer penger til prosjekt- og utviklingsmidler, viser at regjeringen har begynt å skjønne utfordringene arkivsektoren står overfor. Ikke minst i forhold til de digitale utfordringene. Det kan love godt for framtida at vi ser spirene til et skikkelig arkivløft. Ekspertutvalgets forslag for arkivsektoren er derfor usedvanlig lite gjennomtenkt, og vil reversere den satsingen som regjeringen så langt har lagt opp til.