Kultur

Vil min datter bli en jødehater?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oslo kommune publiserte nylig en undersøkelse som viser at en betydelig andel jødiske barn blir utsatt for negative hendelser knyttet til deres jødiske identitet flere ganger i måneden. Jeg ble ikke veldig overrasket. Å snakke om jøder i negative ordelag er dessverre så utbredt i muslimske og spesielt i arabiske miljøer at man knapt hever øyebrynene med mindre det sies noe riktig ille. Det er når voksne snakker om konflikten i Midtøsten man hører jøder bli omtalt negativt – jøder er synonymt med israelere og israelere er synonymt med blodtørstige okkupanter; undertrykkere, frihetsrøvere, barnemordere, rasister og lignende betegnelser.

Disse voksne omgås svært sjelden norske jøder, men det kan det kan det hende barna deres gjør i skolegården og konsekvensen er at norske jødiske barn får lide. Vår hverdag bærer preg av globalisering, mange av oss har flere tilhørigheter, både fysisk og mentalt. Internett og spesielt sosiale medier tillater oss å være tilkobletverden 24 timer i døgnet. Det florerer med videoklipp som viser døde babyer drept av israelske bomber, gamle damer som blir kjeppjaget av israelske soldater eller unge jenter som blir seksuelt trakassert i israelsk fangenskap. Israel proklamerer seg selv som en jødisk stat og legitimerer okkupasjonen med sin religion. For barn som sympatiserer sterkt med palestinerne, blir veien kort til å erklære jøder flest som fiender.

På grunn av migrasjon er den norske skolegården plutselig en arena hvor barn med direkte eller indirekte tilknytning til internasjonale konflikter møtes – ansikt til ansikt. Dette faktum må vi ta på alvor og vi må gi barna gode sosiale verktøy til å takle de alvorlige politiske konfliktene de føler seg som en del av, så ikke jungelens lov får overtaket. Min egen datter på 6 måneder har allerede fått føle Israels urettferdige behandling av palestinere på kroppen. Det vil hun fortsette å gjøre hver ferie som hun må tilbringe i en flyktningleir, fordi det er eneste stedet hun kan bli kjent med sine besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler. Jeg håper ikke hun vil vokse opp til å hate jøder på grunn av dette, jeg håper ikke hun vil la det hun vil oppleve av ydmykelser fra jøder i Israel gå ut over jødiske barn her hjemme. Jeg vil gjøre mitt beste for at det ikke skal skje, men jeg håper inderlig jeg vil få hjelp fra det norskjødiske miljøet så våre barn i fremtiden heller kan bidra positivt til fredsprosessen i Midtøsten i stedet for å hate hverandre. Ærlig og direkte dialog er den eneste måten vi kan få bukt med dette problemet på.

Mer fra: Kultur