Oslo vil ikke overleve uten de frivillige organisasjonenes innsats. Vi kan takke de frivillige organisasjoner for det meste av samfunnsbyggingen i Norge. Velferdssamfunnet er på mange måter skapt gjennom frivillig innsats. Vi merker den alle fremdeles på en eller annen måte- gjennom idrettslaget, velforeningen og eldresenteret.
Organisasjoner i frivillig sektor er viktige arbeidsgivere. Ikke bare sysselsetter de mange. De skaper også mange nye arbeidsplasser. I Norge utføres 66.000 årsverk av ansatte i frivillige organisasjoner. Organisasjonenes budsjetter ligger totalt rundt 40 milliarder kroner i året. Det gjøres mye godt sosialt arbeid i bygd og by. Og på enkelte områder er de religiøse, sosiale og kulturelle organisasjonene bedre i stand til å møte enkeltmennesker i nød enn kommunens eget hjelpeapparat.
Men frivillige organisasjoner jobber i langt større grad mer markedsrettet enn tidligere. Og vi må vel bare innse at mye frivillig arbeid i fremtiden vil bli uført av store og profesjonaliserte «bedrifter»
Det er på høy tid at vi stiller oss spørsmålet om dugnaden og frivillighetens «ånd» er i fare. Er vi i ferd med å miste den gjennom de store frivillige organisasjoner og bestiller -utførermodellen? Det er ikke til å komme forbi at det kan bli problematisk at ansatte i frivillige organisasjoner rekrutteres og betales markedspris for sin innsats, mens de frivillige stiller opp gratis og føler at deres innsats ikke blir tilstrekkelig verdsatt. Er det slik at de frivillige organisasjonene i fremtiden vil gå godt med offentlig støtte, men at de frivillige i små lag og foreninger vil slite så mye at dugnadens ild vil slukne? Jeg håper ikke det. For uten frivilligheten hadde Oslo vært fattigere. Ja, byen hadde stoppet opp og våre nærmiljøer hadde dødd ut.