De tidligere Oslobyrådene fra Venstre, Ola Elvestuen og Guri Melby, advarte tidligere i sommer om at utbyggere kan få for stor makt i byutviklingspolitikken. Dette er en bekymring vi deler, men Venstre må selv ta ansvar for denne utviklingen. I Oslo har Venstre sammen med Høyre og Frp gjennom 18 år bygd ned den kommunale egenplanlegging til fordel for utbyggeres innflytelse. Dette jobber det rødgrønne byrådet nå med å endre, ved mer helhetlige planer, mer medvirkning fra innbyggere og flere ansatte i kommunen til å jobbe med byutvikling. Hvis Venstre vil støtte opp om disse grepene er dette noe Arbeiderpartiet, MDG og SV ønsker velkommen.
Det er liten tvil om at mange ikke forsto virkningen av kommuneplanen Høyre og Venstre i byråd la frem i 2015. Selv enkelte lokalpolitikere fikk ikke med seg realitetene i planen, som åpnet for en rask, utbyggerstyrt fortetting i flere småhusområder.
Det er mot dette bakteppet at det rødgrønne byrådet har fremmet et nytt forslag til kommuneplan, som innebærer at kommunen tar større ansvar for byutviklingen. Etter at høringsutkastet ble sendt ut til alle byens innbyggere har vi fått en etterlengtet og nødvendig debatt om hvordan byen skal vokse. Gjennom åpne møter, debattinnlegg, nyhetsoppslag og opp mot 1.000 innspill til byrådet har folk gitt uttrykk for synspunkter på alt fra fortetting til biologisk mangfold og digitalisering. Nå skal høringsutspillene gjennomgås, før byrådet legger frem forslag til kommuneplan for bystyret.
I Oslo bystyre har det hittil vært bred enighet om målene og strategien for byutviklingen. Det gjelder både behovet for å øke boligbyggingen og en byutviklingsstrategi som gir en tettere og mer miljøvennlig by. Det har vært enighet om at byen først og fremst skal vokse innenfra og utover langs t-banenettet, på knutepunkter og stasjonære områder.
I tråd med dette inneholder høringsutkastet til ny kommuneplan forslag om å utrede fortetting i noen få nye stasjonære områder. Forslaget berører 600 av de i alt 77.000 boligene i småhusene i Oslo. Men, det er ikke tatt stilling til hvordan disse områdene skal fortettes.
For den viktigste endringen Ap, MDG og SV i byråd foreslår i utkastet til kommuneplan, er nettopp å ta vekk bestemmelsene om hvor høyt eller tett det skal bygges i disse områdene, altså det som kalles utnyttelsesgrad. Blir dette vedtatt skal potensialet for fortetting fastsettes gjennom lokale mulighetsstudier og en helhetlig områdeplan, før utbygging er aktuelt. Dette er viktig, for det er på denne måten vi som politikere kan sørge for at fortettingen er demokratisk styrt, og ikke styrt av private utbyggere uten koordinering. Områderegulering krever grundige konsekvensanalyser og trafikkutredninger, og ikke minst en demokratisk prosess gjennom behandling med åpne høringer og vedtak i bystyret. Denne prosessen åpner for en grundig diskusjon om hvilke fortettingsmuligheter som finnes og hva slags fremtidig utvikling som er ønskelig, i hvert enkelt område.
Raseringsspøkelset som manes fram, er nettopp det, et spøkelse. Det er helt uaktuelt for Ap, MDG og SV å være med på en fortettingsstrategi som innebærer at velfungerende bomiljøer rives til fordel for ensformig blokkbebyggelse. Hele meningen med en tettere by blir borte hvis fortettingen ikke er bærekraftig, hvis den gir økte utslipp, reduserte naturverdier, mindre stabile bomiljøer og økte sosiale kostnader for bydelene.
Men det er også lite fremtidsrettet å slå fast slik det også har blitt gjort fra borgerlig side at en del av byen er ferdig utviklet.
Endringer er en naturlig del av det å bo i by. I byutviklingskomiteen viser både Høyre, Frp, og tidvis også Venstre, at de er mer enn villig til å tillate fortetting og utbygging i småhusområdene, ved å være rundhåndet med dispensasjoner i enkeltsaker. Slik endrer byen planløst karakter. Til forskjell fra Høyre, Venstre og Frp mener vi det er bedre å ha gode helhetlige planer å møte fremtiden med, enn å la isolerte initiativer og prosjekter stake ut kursen.
De nye premissene for byutviklingen som dette byrådet har lagt inn i kommuneplanen, vil gi oss alle mer kunnskap og tid til å nyansere forståelsen av hva slags boligstruktur og nabolagsverdier vi ønsker å ha i Oslo, hva som er bærekraftig fortetting og en mulighet til å justere planen etter behov. Sammen med bedre informasjon og mer medvirkning vil dette kunne bidra til både bedre byutvikling – og kanskje bedre byutviklingsdebatter fremover.