Hvilke konsekvenser har ett år tidligere skolestart hatt for skolens syn på eleven og hvordan læring best organiseres? KrF og Sp har tatt initiativ til at reformen må evalueres og at vi må se nærmere på konsekvensene av at barn starter tidlig med formell læring, mye stillesitting og for lite tid til fri lek. Målet må være en bedre skolestart som er organisert rundt hvordan barna lærer og utvikler seg, og ikke på systemet eller for å gjøre det bedre på PISA-undersøkelsen.
Ifølge en studie gjort av SSB viser funnene at elever som startet på skolen som seksåringer ikke har bedre karakterer eller høyere gjennomføringsgrad på videregående. Forskerne finner ingen læringseffekter etter innføringen av seksårig skolestart, og sier at vi fortsatt vet for lite om hvordan man best legger til rette for de yngste barna for eksempel når det gjelder effektene av tidlig skolestart på trivsel og atferd. I tillegg har vi over tid sett at flere og flere gutter sliter på skolen, og at antallet som får ADHD-diagnose øker, flere gutter enn jenter. Kan dette komme av at vi presser dem inn i skolesystemet før de er modne nok til å håndtere det? Det er i hvert fall noe som skurrer når for eksempel fersk forskning viser at gutter født sent på året har 40 prosent større sannsynlighet for å få en ADHD-legemidler enn gutter født tidlig på året.
Vi vet vi for lite om konsekvensene av seksårsreformen, og den manglende oppfølging av den opprinnelige intensjonen om at skolestarten skulle være preget av en kombinasjon av det beste fra barnehagen og det beste fra skolen. Vi ønsker en skole som motiverer til læring og som gir økt kunnskap. De barna som er modne for det skal selvsagt få større utfordringer, men dette må de ikke få på bekostning av deres behov for nettopp å få være barn og ha en skole på deres premisser. Dette må heller ikke gå utover alle de barna som ikke er helt klare for å møte skolesystemet som 5–6-åringer. Skolen skal tilpasses barna og deres måte å lære på, ikke omvendt!