Arbeidslivskriminaliteten i Norge er et alvorlig problem. Vi trenger politikere som viser handlekraft og vilje til å prioritere tiltak som kan gjøre det vanskeligere for de kriminelle.
Næringen har spilt inn mange forslag for å bekjempe kriminaliteten, men hittil har vi dessverre manglet politikere som viser lederskap, og vilje til å gjennomføre tiltak som kan bane vei for en seriøs næring.
Ingen tar ansvar
En stor svakhet i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er at det mangler koordinering og lederskap. Vår egen riksrevisor Per Kristian Foss har pekt på at etatene må styrke og koordinere innsatsen bedre. BNL mener vi også trenger politikere som er villig til å ta på seg lederrollen.
I regjeringens egen strategi mot arbeidslivskriminalitet, er tiltak 1, koordinering, lagt til Statsministerens kontor. Dette er videre blitt delegert til Arbeids- og sosialdepartementet. I møte med ulike departementer og etater, observerer vi dessverre at innsatsen de forskjellige offentlige organene gjør, er fragmentert, og langt fra koordinert. Dette svekker muligheten til å innføre tiltakene i strategien.
Kvalitetssikring av bedrifter
Et stort problem i dag er å finne gode bedrifter og kvalitetssikre disse, og dette problemet øker når de kriminelle stadig lager mer profesjonelle fasader. Sentral godkjenning, som har erstattet den tidligere lokale godkjenningen og de kommunale bygningsmyndigheter må gis klarere muligheter til å fjerne useriøse/kriminelle fra markedet. Det må lønne seg for bedrifter å være en del av den nye sentrale godkjenning, siden den er frivillig. Videre, nordmenn pusser opp for ca. 80 mrd. kr. årlig. Her er det per i dag fritt frem for kriminelle. Godkjenningsordningen må derfor bygges ut slik at bedrifter som ikke skal ha ansvarspliktige oppdrag – som for eksempel rehabilitering og ombygging av boliger, også kan bli en del av ordningen.
Ikke behov for registre og portaler som blir skalkeskjul for kriminelle
Det er et såkalt «seriøsitetsregister» på trappene – som på frivillig grunnlag skal omfatte alle bedrifter i næringen, etter forslag fra næringen selv. Problemet med registeret slik myndighetene legger det opp, er at det ikke skal stilles krav til kvalifikasjoner. Hvis man ikke kan se at en bedrift er kvalifisert, vil registeret kunne bidra til at useriøse foretak kan skaffe seg et skinn av seriøsitet. Dette gjelder også den planlagte håndverkerportalen, som skal gi kundene en tilsvarende oversikt over firmaer. Hvis en slik portal og et slikt register ikke er gode nok, vil de tvert imot virke mot sin hensikt, og gi større handlingsrom for useriøse aktører.
Økt og forenklet tilsyn
I dag er sjansen for å bli tatt forsvinnende liten. Vi kan ikke kontrollere alle byggetiltak, men byggetilsynet har i dag altfor lite omfang til å være tilstrekkelig synlig med reell mulighet til at bedriftene blir omfattet. Iflg. KOSTRA-tall fra 2014 gjennomføres det ca. 4.000 kommunale byggetilsyn pr. år. I tillegg kommer ca. 1.000 tilsyn fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). I et marked med over 50.000 bedrifter, og anslagsvis mellom 100.000 og 150.000 søknadspliktige byggetiltak pr. år, har tilsynet en forsvinnende liten effekt. I tillegg kommer alle byggetiltakene som ikke er søknadspliktige.
Vi trenger mer tilsyn slik at det er en stor risiko for at bedrifter skal få tilsyn og at tilsynet har en forebyggende effekt. For å løse dette er det bedre å ha mange enkle tilsyn enn noen få omfattende tilsyn.
Bedre HMS-kort
Situasjonsbeskrivelsen fra august peker også på at ID- og dokumentmisbruket ser ut til å øke. Alle som oppholder seg på en byggeplass skal i dag ha et HMS-kort. I dag er de utilstrekkelige som dokumentasjon, f. eks. ved tilsyn, og kortene kan forfalskes og misbrukes. BNL ønsker at kortet skal inneholde opplysninger om kvalifikasjoner, godkjenningsområder osv. og være del av den sentral godkjenningen.
Arbeidet er stoppet opp
Vi trenger kontroll på at man bruker seriøse bedrifter, som har den kompetansen de trenger for å utføre tjenester både som forbruker og for store byggherrer. Det kan heller ikke være mulig å gå under radaren slik mange kriminelle gjør i dag, og det må være en reell sjanse for å bli tatt. Forslagene som er nevnt er noen av de som er fremmet av byggenæringen tidligere, først og fremst i rapporten «Enkelt å være seriøs» som ble fremlagt høsten 2014.
Flere av tiltakene som også står som punkter i regjeringens egen strategi mot arbeidslivskriminalitet er utredet, og vi har de viktigste hjemlene fra Stortinget til å gjennomføre dem. Men arbeidet er stoppet opp.
Nå som valgresultatet er klart og de blåblå skal fortsette å styre, må politikere i større grad prioritere dette og vise vilje til å gjennomføre en politikk som faktisk virker mot arbeidslivskriminaliteten.