25-11-2014

Vi tar standpunkt

Solidaritet i 75 år: Norsk Folkehjelp var et ektefødt barn av norsk arbeiderbevegelse. Dette er også vårt ståsted i dag.

Innlegget er skrevet sammen med Finn Erik ­Thoresen, leder, Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp kan i 2014 se tilbake på 75 års virksomhet. I skyggen av en begynnende verdenskrig og den framvoksende nazismen og fascismen i Europa, ble fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon stiftet 7. desember 1939. Utløsende for valg av tidspunkt var den finsk-russiske Vinterkrigen. I 40 graders kulde og med overveldende russisk slagkraft kjempet de finske soldatene en håpløs kamp. Og de var i desperat mangel på det meste. Norsk arbeiderbevegelse mobiliserte en storstilt hjelpeaksjon med mat og klær for å komme sine finske venner til unnsetning. Den nystiftede organisasjonen Norsk Folkehjelp ble instrumentet for å få hjelpen fram.

Det går en sammenhengende linje fra Vinterkrigen til dagens frivillighetsarbeid her hjemme og til utviklingsbistand, demokratibygging og minerydding i 38 land over fem kontinenter. Avbrutt av krigen tok Folkehjelpen fra 1945 store løft sammen med den faglige og politiske arbeiderbevegelsen for å skape det velferdssamfunnet som vokste fram på 1950- og 1960-tallet. Organisasjonen var stubbebrytere innen blant annet arbeidslivets helse og miljø, attføring og hjelp til funksjonshemmede, ulike støttetiltak til samfunnets utsatte grupper. Gjennom frivillig innsats ryddet organisasjonen veien for det som senere skulle bli etablert politikk, og derved det offentliges eget ansvar. Allerede den gang skilte Norsk Folkehjelp seg fra andre hjelpeorganisasjoner gjennom sitt tydelige politiske ståsted innenfor arbeiderbevegelsen.

Det internasjonale engasjementet var de første årene preget av akutte hjelpeaksjoner, særlig knyttet til naturkatastrofer i andre land. Med Vietnamkrigen, framveksten av frigjøringsbevegelsene i det sørlige Afrika og i Mellom-Amerika, og ikke minst militærkuppet i Chile, utmeislet Folkehjelpen på 1970-tallet det som skulle bli organisasjonens permanente ståsted i det internasjonale solidaritetsarbeidet - støtte til og forsvar for de folkelige sosiale og politiske krefter i den tredje verden som kjemper for demokrati og en mer rettferdig fordeling av ressursene. Norsk Folkehjelp er en organisasjon som tar standpunkt, også i betente konflikter, der andre humanitære organisasjoner velger en nøytralitetslinje.

Vårt historisk lange og konsekvente forsvar for det sørsudanske folkets frigjøringskamp er bare ett av mange eksempler. Det samme gjelder det palestinske folkets kamp for selvstendighet og uavhengighet fra den israelske okkupasjonsmakten. Her hjemme er vi i sterk opposisjon til den offisielle asyl- og flyktningpolitikken, og har gjentatte ganger etterlyst en mer human og sjenerøs tilnærming til det som i dag er en av verdens største humanitære katastrofer. Alle våre standpunkt er basert på egne erfaringer. Norsk Folkehjelp er en utpreget feltorganisasjon. Med våre 2.300 medarbeidere spredt over store deler av verden, de aller fleste av dem lokalt ansatte og med jobben sin direkte ute i felten, besitter vi en unik grasrotkompetanse om forholdene i de landene der vi er engasjert.

Våre standpunkter og prioriteringer er alltid basert på egne erfaringer. Og disse erfaringene har lært oss noe helt grunnleggende om hva som er nødvendig for å skape en mer rettferdig fordeling av ressurser og makt i våre samarbeidsland: uten god organisering av de kreftene som arbeider for omfordeling og folkestyre, kommer heller ikke endringene. Uten fungerende sivilsamfunn blir veien så uendelig mye lenger. Se på den arabiske våren. Et veldig opprør nedenfra spredte seg på kort tid over et helt kontinent, men kreftene var ikke tilstrekkelig organisert til å ta vare på og videreutvikle den muligheten som lå i opprøret. Folkehjelpens utviklingsarbeid er alltid forankret i støtte til sivilsamfunnets reformkrefter, og jo raskere de kan stå på egne ben jo bedre. Da trer vi til siden og opptrer som en bakspiller når behovet måtte melde seg, eller vi trekker oss helt ut og lar de lokale kreftene selv føre kampen videre.

Dette gjelder også vårt arbeid for å kartlegge og destruere miner og klasevåpen. Fra en forsiktig start i Kambodsja for 22 år siden har Folkehjelpen utviklet seg til å bli en av verdens største humanitære organisasjoner innen rydding av de mange krigers udetonerte eksplosiver, og organisasjonen har levert vesentlige bidrag til de internasjonale konvensjonene som forbyr bruk av miner og klasevåpen. Parallelt med vårt eget kompliserte og ofte farlige feltarbeid lærer vi opp lokale krefter til selv å ta ansvaret for et bombefritt Laos, Mosambik, Sør-Sudan eller hvilket land det måtte være.

I Norsk Folkehjelp er veien fra standpunkt til handling kort, ikke minst fordi vi er en rent norsk organisasjon, som ikke er avhengig av å tilpasse oss et stort internasjonalt nettverk, styrt fra et hovedkvarter langt borte. Vi er en av de få humanitære organisasjonene her hjemme som er medlemsdrevet, med mer enn 12.000 medlemmer og omkring 100 lokallag spredt over hele landet. Vår årlige omsetning er på omkring 900 ­millioner kroner, og vi arbeider på et trygt økonomisk grunnlag. I tillegg til de 12.000 individuelle medlemmene kommer de nærmere 900.000 LO-­medlemmene som er kollektivt tilsluttet vår organisasjon gjennom sine fagforbund. Det er medlemmenes representanter som vedtar retning og mål for vår virksomhet. Den omfattende frivillighetsinnsatsen her hjemme knyttet til sanitetsarbeid, støtte til utsatte grupper og antirasistisk arbeid er et produkt av medlemmenes påvirkningskraft, og hva de synes det er verdifullt å bruke sin fritid på.

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens viktigste instrument for solidaritetsarbeid. Gjennom 75 år har samarbeidet med Landsorganisasjonen som våre eiere vært godt. Ikke alltid friksjonsfritt riktignok, men i jubileumsåret er det en glede å konstatere at det aldri har vært sterkere. Nesten alle fagforbundene støtter ulike konkrete prosjekter i ett eller flere av de 38 landene der Folkehjelpen driver sitt arbeid. Historisk har det vært mange diskusjoner om hvor tett en humanitær organisasjon som vår skal være forankret inn mot en bestemt politisk bevegelse. Dette er ikke lenger noe tema. Ingen av partene reiser i dag noe spørsmål om samarbeidets karakter. Norsk Folkehjelp var et ektefødt barn av norsk arbeiderbevegelse. Det er denne bevegelsen som er ståstedet også i jubileumsåret, 75 år senere.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!