Den siste tiden har det i flere medier blitt rettet kritikk mot områdesatsingene i Groruddalen og på Tøyen. NRK spurte i Østlandssendingen 1.2. hva som skal til for at Groruddalssatsingen skal komme tilbake på rett kjøl. I en kommentar i Klassekampen 3.2. tegner journalist Åse Brandvold et karikert bilde av de fysiske prosjektene i Groruddalen og på Tøyen, og omtaler dem som kakepynt.
Bildet er sammensatt
Dette bildet må nyanseres. Den første Groruddalssatsingen varte i ti år fram til 2016. I evalueringen av satsingen, som ble gjennomført av uavhengige forskere, ble det konkludert med at den i stor grad var vellykket. Arbeidsmetodikken som ble utviklet gjennom områdeløftet bygger på grundige analyser av lokale forhold og planlegging sammen med de som bor i området. Folk som bor der vet hvor skoen trykker, men også hva som er bra og hva de er stolte av. Metodikken som ble utviklet i Groruddalen er i dag pensum for både sosionom- og arkitekturstudenter.
I Groruddalen har vi bygget fire store bydelsparker som er populære og brukes til trening og rekreasjon. Det er grønne lunger som fungerer som møteplasser og bidrar til at folk opplever økt trivsel og stolthet over nærmiljøet sitt. Utbyggingen av parkene har i stor grad skjedd med medvirkning fra befolkningen. I Verdensparken finnes det et eget parkouranlegg som er laget sammen med lokal ungdom. Oslo kommune har lyttet og levert en hinderløype som ungdommen vil ha, og derfor er den også flittig brukt. Verdensparken har fått positiv oppmerksomhet og bidrar til å sette Furusetområdet i et godt lys. Når det gjelder Tøyen, er det gjennomført en rekke tiltak som kommer barn og unge til gode. Ett eksempel er støtte til Tøyen sportsklubb, som har over 1300 medlemmer og kun 100 kr i årskontingent. Et annet er aktivitetshuset K1, som myldrer av liv fra morgen til kveld og har over 3000 besøkende i uken.
Det finnes fortsatt uløste oppgaver i Groruddalen, på Tøyen og i andre steder i Oslo. Vi har lært mye av den første Groruddalssatsingen, og nettopp derfor har vi spisset innsatsen for å gjøre tilbud og tjenester enda bedre. Den nye Groruddalssatsingen, som nå så vidt er i gang, skal jobbe for å få flere i arbeid, gi bedre oppvekstsvilkår og utdanning. Dette er områder som også vil være viktige i Indre øst- og Oslo Sør-satsingene.
Ny politikk for utsatte områder
Oslo står overfor svært komplekse problemstillinger, og dette krever sammensatte og godt koordinerte løsninger. Byrådet har derfor utviklet en ny områdepolitikk for Oslo. Den skal sørge for at negativ utvikling i byens områder fanges tidlig opp, og at det raskt iverksettes treffsikre tiltak som kan bidra til positiv utvikling i de aktuelle områdene. Områdepolitikken skal også være forebyggende, blant annet ved at man i planlegging av fremtidige byutviklingsområder ser på langsiktige sosiale konsekvenser av byutvikling og boligpolitikk. Ekstra midler som kommer gjennom områdesatsinger vil spille på lag med alt som gjøres over vanlige budsjetter. De ekstra midlene gir også rom for å prøve ut nye ting.
Komplekse utfordringer krever koordinert innsats
Akkurat nå pågår det satsinger i Groruddalen, på Tøyen, Grønland og i Oslo Sør. Totalt har byrådet bevilget 125 millioner kroner til områdesatsingene i 2018. Sammenlignet med bydelenes ordinære tjenesteproduksjon, er områdesatsingene målt i kroner og øre ganske små. Samtidig handler ikke alt om penger. Områdepolitikken sikrer at satsingene i større grad ses i sammenheng med det tilbudet bydelene normalt leverer, og den vil dermed bidra til å forsterke tilbud og tjenester. Gjennom områdepolitikken koordinerer kommunen tjenesteproduksjonen sin bedre. Det medfører også en større grad av tverrsektorielt samarbeid, der ulike faggrupper setter seg ned for å løse komplekse utfordringer sammen. Oslo kommune har også et godt samarbeid med staten, som i de fleste områdesatsingene bidrar med virkemidler i en felles, koordinert innsats.
Debatten den siste tiden har handlet mye om fritidstilbud for ungdom. Områdesatsingene gir rom for investeringer i fysiske lokaler. Kulturhuset Veitvet i Groruddalen og aktivitetshuset K1 på Tøyen er begge bygget med støtte fra områdesatsingene. Men det er fortsatt bydelene som har ansvar for innholdet i husene og driften av sine tilbud, som ungdomsklubber og kulturhus. Oslo har et godt fungerende lokaldemokrati, og det er de politisk valgte bydelsutvalgene som avgjør hvilke tilbud og tjenester som er viktigst for lokalbefolkningen.
Alle stemmer skal høres
God lokal medvirkning er viktig for byrådet. Samarbeid med beboerne, frivilligheten og lokalt næringsliv er en vesentlig del av arbeidsmetoden som brukes i områdesatsingene. Det pågår mye godt samarbeid av denne typen i Oslo kommune, og vi skal jobbe hardt for å bli enda bedre. Flest mulig stemmer skal bli hørt, og vi skal fortelle hva som skjer med folks innspill. I samarbeid med barn, unge, voksne og eldre skal kommunen levere tilbud og tjenester som i størst mulig grad er ønsket av befolkningen.