Debatt

Vi må skape for å kunne dele

Lavere skatt betyr ikke at pengene forsvinner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hege Ulstein langer ut mot regjeringens skattepolitikk og særlig kutt i formuesskatten onsdag 5. desember. Det er selvfølgelig helt greit at Ulstein og Dagsavisens er uenig med regjeringens skattepolitikk, det er heller ingen nyhet at de er det. Likevel burde det være mulig å skille mellom en kommentar fra en politisk kommentator i en avis, og et innlegg fremført på SVs landsmøte av Audun Lysbakken selv.

Ulstein er enig med SVs virkelighetsbeskrivelse av de rike som får mer og mer. Skatten går ned, og det er tydeligvis et problem at folk og bedrifter får beholde mer av egne penger. Det er viktig å minne om at lavere skatt ikke betyr at pengene forsvinner. Det betyr bare at en del av det som før gikk til staten og ble brukt på offentlige budsjetter nå blir igjen i den enkelte familie eller i bedriften som dermed kan ansette flere og investere mer. Formuesskattekuttet er ifølge Ulstein spesielt problematisk. «Fakta er ikke en del av skattepolitikken», avslutter Ulstein bombastisk. Vel, la oss se på noen fakta.

Regjeringen har siden 2013 redusert skattetrykket med ca 25 milliarder. De største lettelsene har gått til vanlige folk slik at en familie med to normale inntekter har fått over 11.000 kroner i lavere skatt årlig. I tillegg har vi senket skatten på å skape arbeidsplasser i Norge. Likevel får staten inn mer i skatt i dag enn den gjorde i 2013. Sommeren 2017 kunne E24 melde at statens skatteinntekter var økt med 65 milliarder kroner, til tross for skattelettelser. Formuesskatten utgjorde i 2013 14,4 milliarder kroner. Siden den gang har regjeringen satt skatten ned og hevet bunnfradraget, men likevel fikk staten inn 14,1 milliarder kroner i formuesskatt i 2017. Dette er et uttrykk for at det skapes flere verdier å skatte av, at det skapes flere arbeidsplasser som igjen gir skatteinntekter.

Det er ikke nytt at venstresiden ikke forstår sammenhengen mellom et konkurransedyktig skattenivå og økt verdiskaping. For Høyre er det viktig at vi legger godt til rette for at gründere kan skape en bedrift, og at bedriftene kan skape flere arbeidsplasser. Formuesskatten er en særnorsk skatt som kun rammer norskeide bedrifter. Problemet er særlig stort for små bedrifter i oppstartfasen, for bedrifter som går med underskudd, og bedrifter som opererer i markeder som opplever lav vekst. Dette ble godt illustrert av Jan Vindenes, deleier i et firma som produserer kjetting. I sin frustrasjon ville han betale formuesskatten i kjetting, ettersom det var det eneste han hadde å betale med. Årsaken var enkel, formuesskatten regnes av verdier, ikke bare tilgjengelig kapital eller overskudd. Det betyr at bedrifter også må betale skatt av produkter de har produsert, men av ulike årsaker ikke får solgt.

Samtidig må ikke skatten betales av bedrifter med utenlandske eiere, selv om de konkurrerer i samme marked. Det betyr at en norsk kjettingprodusent som Jan må betale en skatt de utenlandske konkurrentene hans slipper å betale. At dette er en konkurransehemmende skatt blir dermed åpenbart. Særlig da oljeprisen falt dramatisk, og store deler av leverandørindustrien på Sør- og Vestlandet fikk problemer, så vi hvor vanskelig denne skatten kunne gjøre det for norske eiere.

Ulstein siterer undertegnede med «Redusert formuesskatt gjør at vi kan skape mer for framtida». Sitatet står seg. Høyre og regjeringen reduserer formuesskatten på arbeidende kapital nettopp fordi det skal bli enklere å skape arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter. Det er det velferdssamfunnet vårt trenger. For skal vi kunne fordele verdier rettferdig i samfunnet må vi også ha verdier å fordele.

Mer fra: Debatt