Det er en viktig forutsetning for både landet vårt og ikke minst for å styrke velferdsstaten at flere får muligheten til å delta fullt ut i samfunnet i lik linje som de fleste andre. Arbeid gir livet makt og verdighet, noe som videre vil styrke et menneskets selvtillit og selvbilde. Det vil være med på å skape et samfunn der alle uansett hva de måtte være føler at de er en del av. Sist nevnte er veldig viktig ettersom vi i dag er et samfunn i store omveltninger.
Vi har et kjempe stort samfunnsproblem når 85.000 mennesker står utenfor arbeid, til tross for at de selv oppgir at de ønsker å jobbe. Dessverre er det ingen hemmelighet at dårlig tilrettelegging og diskriminering av funksjonshemmede, er sentrale aspekter av de store hindringene for å få flere ut i arbeid. I mange av partilederdebattene snakkes det som alle andre tidligere debatter hovedsakelig om arbeid, men det er trist at man nevner aldri noe om hvor viktig universell utforming er som en forutsetning for å få flere mennesker ut i arbeid. I regjeringens handlingsplan for universell utforming står det at «beregninger viser oss at det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder kr over en ti års periode dersom arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede øker med 5%», dette er store gevinster til felleskassen samtidig som samfunnet vil spare på store summer.
Det er et tilbakeslag for inkluderingen at den sittende regjeringen fjernet målet om at Norge skulle være universell utformet innen 2025, grunnet baserte seg hovedsakelig på det økonomiske og trangt tidsrom. Jeg tror personlig ikke dette handler om vi har råd til det eller ikke, men først og fremst om politisk handlekraft. Den mest viktigste formen for å bevare velferdsstatens eksistens på er å få flere ut i arbeid og samtidig slutte å se på funksjonshemmede som et problem, fordi denne gruppen har somme alle andre iboende kvaliteter til å berike et samfunn om det bare kunne tilrettelegges litt.
Som nevnt har vi 85.000 mennesker som nærmest daglig møter mange ulike varianter i form av barrierer i veien foran seg til å få seg en jobb. Tall viser oss at bare 7 % av inngangspartiene til norske kommuner er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne og samtidig er 70% av togstasjonene til lands er også utilgjengelige. Denne kampen handler ikke om hvor god tid vi har eller om hvor mye har råd til det, men først og fremst viljen til å handlekraft. Vi må sette oss tydelige mål som det blir viktig å opp arbeide seg, som blant annet om tilgjengelig for alle innen 2025 og at prinsippet om universell forming må kunne legges til grunn i alle vei, bygg og kollektivprosjekter.
SV kjemper og går til valg for et samfunn der vi løser våre utfordringer i fellesskap og der ulike mennesker skal ha like muligheter. SV foreslår at det skal legges en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universell utformet samfunn innen 2035, samtidig som det lages en konkret plan for selve finansieringen.