PÅ KONFERANSE: Norges statsminister Erna Solberg (f.v.), administrerende direktør i Verdensbanken Kristalina Georgieva og Melinda Gates fra Bill og Melinda Gates Foundation. FOTO: DOMINIC CHAVEZ/GFF

Vis bildetekst
Foto:

Vi kan redde 35 millioner liv frem mot 2030

Vi trenger friske mennesker for å bekjempe fattigdom.

Denne uken har Norge lovet 3 milliarder kroner til bedre helsesystemer i fattige land de neste årene. Målet er å bidra til å redde 35 millioner menneskeliv innen 2030.

Hver eneste dag blir 40.000 jenter under 18 år giftet bort. Mange av jentene får ikke bestemme hvem de skal gifte seg med, hvor mange barn de skal få, eller når de skal få dem – det som for oss er grunnleggende reproduktive rettigheter.

Når jentene får barn, er sjansen stor for at de slutter på skolen. Da går de ikke bare glipp av verdifull undervisning som gjør at de kan lære å lese og skrive. De mister også muligheten til å forsørge seg selv, sin familie, og sjansen er liten for at de noen gang vil nå sitt fulle potensial.

Hvert år dør mer enn fem millioner mødre og barn over hele verden av omstendigheter som for lengst er utryddet i Norge. Det er like mange som hele Norges befolkning. Hvert eneste år. Mens vi er vant til helsetjenester i verdensklasse, jevnlige kontroller og trygge, rene fødestuer med kompetent helsepersonell, er et svangerskap og en fødsel forbundet med stor risiko i verdens fattigste land. Komplikasjonene blir ikke mindre av at den som bærer frem barnet ofte selv er et barn.

Mer enn 200 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide, har ikke tilgang til moderne prevensjonsmidler. 830 kvinner dør hver dag på grunn av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel. Og 15.000 barn blir hver eneste dag frarøvet muligheten til å fylle fem år.

Hvis verden skal nå bærekraftsmålene innen 2030, må jenter gå på skole, kvinner må ha frihet til å bestemme over egne liv, og alle må ha god nok helse til å delta i arbeidslivet. Det viktigste vi kan gjøre for å nå målene er derfor å investere i mennesker. Vi må investere i grunnleggende helsetjenester. En frisk befolkning kan gå på skole, jobbe og betale skatt – viktige forutsetninger for at et land skal kunne jobbe seg ut av fattigdom.

Astrup: Norsk bistand er spredt for tynt

Norge er med på å bekjempe sykdommer som hiv, aids, tuberkulose og malaria i mange fattige land. Innsatsen gir resultater. Vårt bidrag til vaksineorganisasjonen Gavi har for eksempel ført til at barnedødeligheten har gått kraftig ned, og Norges bidrag i inneværende fireårsperiode er å vaksinere 30 millioner barn og forhindre opp mot 600.000 dødsfall. Helsen til verdens mødre har også blitt bedre, og vi jobber kontinuerlig med å øke tilgangen til prevensjonsmidler og trygge aborter.

Norge har blant de beste helsetjenestene i verden. Vi vet at en god helsetjeneste handler om mer enn å bekjempe pandemier og få vaksiner. Det handler også om at den bekymrede pappaen har et sted å søke hjelp når minstemanns feber blir altfor høy. At den unge jenta har et sted å be om råd når hun trenger prevensjon, og at den gravide kvinnen kan være sikker på å få hjelp den dagen hun føder.

Til tross for stor internasjonal innsats for global helse, mangler mange mennesker fremdeles tilgang til en grunnleggende helsetjeneste som kan følge opp svangerskap og behandle helt enkle tilstander. Å gi fattige land bistand i kampen mot sykdommer er derfor ikke nok. Vi må også bidra til å bygge opp et trygt og tilgjengelig helsetilbud i lokalsamfunnet. Vi må bidra til at utviklingslandene selv tar ansvar for å bygge opp sine helsesystemer.

Denne uken arrangerte Norge, sammen med Burkina Faso, Verdensbanken og Bill & Melinda Gates Foundation, en konferanse for Den globale finansieringsfasiliteten (GFF) i Oslo. Totalt klarte vi å mobilisere over 1 milliard amerikanske dollar til kvinners, barns og ungdommers helse. Det norske bidraget vil være på 600 millioner kroner per år til og med 2023. Norge vil altså bidra med til sammen tre milliarder kroner i denne perioden.

Pengene skal brukes til å forebygge dødsfall i 50 land ved å støtte tiltak innen reproduktiv helse, mødre-, barne- og ungdomshelse, vaksiner, prevensjon, familieplanlegging og ernæring. Men GFF handler om mye mer enn bistand. Utviklingslandene må selv investere i sitt eget helsetilbud for kvinner, barn og ungdom hvis de skal ha glede av GFF. Derfor retter GFF seg inn mot de landene som selv er villige til å øke innsatsen for bedre helsesystemer.

Norge var med å starte GFF i 2015. Etter bare tre år ser vi at GFF virker. Kamerun øker for eksempel sitt helsebudsjett fra åtte prosent av statsbudsjettet i 2017 til 20 prosent innen 2020. Og Nigeria etablerer en grunnleggende minimumspakke med helsetjenester for alle innbyggere, og investerer i helse og ernæring for kvinner, barn og ungdom.

Målet er å øke finansieringen til GFF med ytterligere en milliard dollar innen 2023. 2 milliarder dollar i bistand vil kunne utløse 50 til 75 milliarder dollar i økte investeringer fra utviklingslandene selv. Det er en gangetabell jeg kan like! Sammen kan vi redde 35 millioner menneskeliv frem mot 2030.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!