Debatt

Vi kan ikke vente på "kidsa som kan koding"

Skal norsk næringsliv forbli vinnere i møte med beinhard global konkurranse, må kompetanseutviklingen skje også i arbeidslivet nå - ikke bare på skolebenken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Når strategipartene fra regjering og arbeidsliv signerer ny nasjonal kompetansepolitisk strategi fredag 3. februar, så er det en milepæl som dreier seg om mye mer enn et utdanningsløft. For næringslivet er dette et viktig steg mot å sikre kompetansen virksomhetene behøver for å ha konkurransekraft i fremtiden. Vi lever i en brytningstid hvor tradisjonelle virksomheter og arbeidsplasser blir utfordret av sterk global konkurranse og en lynrask teknologiutvikling. Skal Norge bli vinnerne i dette racet, kan vi ikke belage oss på hverken energiressurser, fisk eller handel. Det er vår evne til å levere raskere, smartere og mer miljøvennlig som vil avgjøre vår fremtidige konkurransekraft. Suksesskriterium nummer én er å utvikle riktig kompetanse, og det raskt.

Kan ikke vente på de som sitter på skolebenken

Derfor er jeg veldig glad for at Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017 -2021 har tatt inn over seg at vi ikke kan vente på de som sitter på skolebenken – kompetanseutviklingen må skje også i arbeidslivet for å holde tritt med utviklingen.
Strategien foreslår bedre beskrivelser og anerkjennelse av kompetansen som erverves i arbeidslivet og slik skape incentiver for livslang næring, en av Virkes store fanesaker. Utdanning er kjernen i kompetansen for mange, men for å møte arbeidslivets kompetansebehov er det nødvendig med ferskvare og treffsikkerhet. En kontinuerlig opplæring i virksomhetene er derfor helt avgjørende for produktivitet, nytenkning, konkurranseevne og sikre arbeidsplasser.
Jeg er også veldig glad for at kompetansestrategien ser det helhetlige kompetansebildet, med alle næringer og yrkesgrupper. Som de private tjenestenæringenes hovedorganisasjon, ser jeg det fra deres perspektiv. Disse virksomhetene leverer blant annet kunnskap, service, handel, kultur og omsorg rundt om i hele landet og utgjør en viktig drivkraft og mange arbeidsskapere. Tjenestenæringene i Norge utgjør 80 % av arbeidsmarkedet, likelig fordelt mellom privat og offentlig, en andel som vi kan anta vil vokse mye.  Men teknologiutviklingen og dets konsekvenser for kundeadferden vil prege næringene fremover. 
For å holde tritt med denne utviklingen blir kompetanse i stadig større grad både utviklet i partnerskap mellom virksomheter − som utvikles på bakgrunn av praksis og erfaringer, og gjennom samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner − som gir tilgang på ny forskning, innovasjon og utvikling av relevant utdanning. Her spiller vi, som en del av partene i arbeidslivet, en viktig rolle for å legge til rette for samarbeid og peke på næringslivets kompetansebehov.
Dette ser Kunnskapsdepartementet også, og som et ledd i å videreføre strategien har Virke, i samarbeid med NHO, LO og YS, blitt bedt om å utvikle en metode for å beskrive den kompetansen som bygges opp i arbeidslivet slik at både utdanningsinstitusjoner og andre deler av arbeidslivet forstår det. Vår oppgave er å "oversette" kompetansestandarden som ligger i butikkjedene slik at den kan sammenliknes med for eksempel et fagbrev, en bachelor, en lederjobb i reiselivet eller en personalsjef i det offentlige.
Sannsynligvis gir resultatet både knuste myter og tøffe diskusjoner. Det viktigste blir å bygge en bro mellom arbeidsliv og utdanning slik at vi i samarbeid får en mer målrettet kompetansebygging i Norge. En som gjør oss bedre i stand til å utnytte all kompetansen vi har i Norge i dag, men som til nå ikke har vært synlig eller anerkjent, og som akselerer takten markant slik at vi kan klare å henge med i den globale kompetansekonkurransen.
Vibeke H. Madsen, administrerende direktør, Hovedorganisasjonen Virke 

Mer fra: Debatt