Debatt

Vi jubler med innestemme

Historisk satsing på ideell sektor, men ...

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringserklæringen er en historisk satsing på ideell sektor fra regjeringens side. Aldri før har vi sett en regjering som forplikter seg så sterkt for å sikre en robust ideell sektor. Men vi har allikevel ikke feiret med marsipankake. På rusbehandlingsfeltet viser erfaringene at det er langt fra intensjoner til praktisk politikk.

De ideelle behandlingsaktørene på rusfeltet har mange av de samme faglige utfordringene som helseforetakene. Vi har mye å hente på å lære av hverandre og å løfte i flokk. Derfor er det svært oppmuntrende å lese regjeringsplattformen: «At helseforetakene skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid som likeverdige parter».

I Blå Kors har vi etterlyst mer samarbeid, deling og erfaringsoverføring, både med aktører i ideell sektor og med helseforetakene selv. Å bli inkludert i helseforetakenes plan- og utviklingsarbeid vil være et skritt i riktig retning. Tilbudet til pasientene vil utvilsomt bli bedre av det. Blå Kors opplever disse signalene som oppløftende, og helt nødvendige for å utvikle et bedre behandlingstilbud til ruspasienter over hele landet.

I regjeringserklæringen heter det også at man skal «sikre at regelverket for anskaffelse av helse- og sosialtjenester utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører. Styrke ideelles posisjon i foretaksmodellen og sikre like vilkår mellom offentlige og ideelle tilbud». I tillegg har det kommet inn en klar presisering om at regjeringen ønsker å «sikre at RHF-ene og HF-ene ikke bygger og utvikler konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private, ideelle aktører.»

Hadde vi ikke visst bedre, ville alt dette vakt sterk entusiasme hos ideelle aktører som leverer tverrfaglig spesialisert behandling til helseforetakene. Men her er det dessverre atskillige ting som skurrer. Vektige forhold som makt, myndighet og økonomiske modeller virker mot en slik utvikling. Vi har hørt intensjonene formulert før: Flere av de samme formuleringene ble brukt i Jeløya-plattformen. Det er bare det at vi har sett fint lite til intensjonene omsatt i realiteter.

Det er mange forhold knyttet til makt og myndighet som preger vår sektor. Men det er «Magnussen-modellen» som er den store elefanten i rommet. En finansieringsnøkkel innad i de regionale helseforetakene som «straffer» helseforetak økonomisk dersom de benytter seg av tjenester utenfor eget helseforetak. Så lenge økonomiske modeller oppmuntrer helseforetakene til å etablere egne tilbud i konkurranse med de ideelle, har det en lei tendens til å skje – stikk i strid med politiske føringer og formuleringer om å styrke ideell sektor. Økonomi spiser retorikk til frokost: Det opplever ideelle aktører på rusfeltet hver dag.

Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i ideell sektor har lenge vært utfordret av en dreining i de offentlige helseforetakenes organisering av rusbehandling. Til tross for entydige politiske styringssignaler om å styrke ideell sektor, erfarer vi at de regionale helseforetakene overtar og etablerer konkurrerende tilbud. Dette gjelder spesielt basistjenester som avrusning, polikliniske tjenester, skjermingsplasser og dagtilbud.

I tillegg ser vi at helseforetakene overtar vurderingsinstanser og utredningstilbud fra de ideelle. Dette bidrar til at noen av våre virksomheter ikke lenger har mulighet til å styre pasientflyten så godt som tidligere. Dette er viktige rammevilkår som slår ut negativt for alle ideelle aktørers virksomheter.

Helseforetakene etablerer også døgnplasser ved sykehus som er i direkte konkurranse med våre klinikkavdelinger, og vi ser også at helseforetakene velger lokale løsninger av lønnsomhetsvurderinger i stedet for å benytte seg av regionale spesialfunksjoner som vi leverer.

Realiteten er at helseforetakene sitter med all makt, bukten og begge endene. Når de i tillegg sitter med økonomiske incentiver som trekker i andre retninger, kan veien bli lang fra regjeringserklæring til virkelighet. Regjeringen sier de vil sikre at dette ikke skal skje. For å sikre det må de følge opp med helt konkrete tiltak:

a) Sørge for at rettighetsvurderingene av pasientene gjøres i fellesskap der det er både ideelle og offentlige leverandører innen TSB.

b) TSB må unntas finansieringsmodellen «Magnussen-modellen».

c) Sørge for langsiktige og bærekraftige avtaler for ideelle leverandører og et likeverdig samarbeid mellom partene i regionen.

«Bukken og havresekken»-innretningen i det offentlige skaper nemlig ikke bare en vanskelig konkurransesituasjon, men også utfordringer for rekruttering av leger og annet høyt spesialisert helsepersonell som vi er helt avhengige av. I tillegg har «Magnussen-modellen» bidratt til at våre regionale tiltak og også flere av våre døgnplasser i mindre grad blir benyttet til tross for gjeldende avtale. Det har skapt uforutsigbarhet og problemer for flere av våre behandlingsinstitusjoner.

Vi er ikke i tvil om at den nåværende utviklingen knyttet til rammevilkår og forutsetningene for offentlige og private, vil gi den enkelte pasient et dårligere rusbehandlingstilbud, og et tilbud som vil være betinget av hvor i landet pasienten bor eller hvor man skal motta sin behandling.

Derfor jubler vi med innestemme inntil vi får se hvilke konkrete tiltak og virkemidler regjeringen kommer opp med for å snu denne trenden.

Mer fra: Debatt