12-10-2012

Vi har krav på å vite

Slik jeg leser PSTs trusselvurdering for 2012 er risikoen for terrorangrep i dag faktisk enda høyere enn før 22. juli. Er dette en riktig tolkning, Marie Benedicte Bjørnland?

I sommer kom det fram at PST informerte regjeringen i 2007 om at de anså det for å være mer enn 50 prosent sjanse for at Norge ble rammet av terror innen tre til fem år. Videre ble det opplyst at regjeringskvartalet var særlig utsatt. I samme moment avviste statsminister Stoltenberg at spørsmålet om stenging av Grubbegata skulle behandles i regjeringens underutvalg. Hans begrunnelse var at det ikke var nødvendig. I kretsen rundt statsministeren ble dette sett på som en klar nedprioritering av dette spørsmålet.

Umiddelbart etter at det ble kjent at statsministeren hadde fått denne informasjonen av PST allerede i 2007, var det en kraftig økning i presset mot statsminister Stoltenberg. Han ble holdt direkte ansvarlig for at Grubbegata ikke var sikret. Han hadde sendt et klart signal om egen vurdering av hvor nødvendig dette var. Det kunne ikke da forventes at hans statsråder skulle prioritere annerledes.

Stoltenberg er statsminister og det er ikke tvil om at han har ansvar og at dette var relevante spørsmål, men for å få helheten skulle man også tatt tak i hva PST egentlig formidlet i 2007. Det som ikke har vært noe tema, er hvordan PST kom til konklusjonen om at det var mer enn 50 prosent sjanse for at vi skulle rammes av terrorangrep innen kort tid. Når faren er så reell og nærliggende, må det bygge på konkret informasjon. Sentrale spørsmål blir da hvem eller hvilke grupper som utgjorde terrortrusselen. Hvor hadde disse tilhold? Hvor hadde de støtte? Hva ønsket de å oppnå? Hvor langt var de kommet i planleggingen av terroren, og så videre.

Videre må det være helt sentralt å vite hva PST hadde gjort for å avverge den overhengende terrorfaren de mente eksisterte og hva man vil gjøre i framtida. Hvis PST hadde belegg for påstanden de framsatte for regjeringen i 2007, må det være en konklusjon de har kommet til etter en grundig analyse av risikosituasjonen i riket. Det har lenge vært kjent at det forelå en risiko for terror, men at det var overveiende sannsynlig at dette skulle skje innen få år, er nye opplysninger. Spørsmålet er om det var riktige opplysninger.

Jeg tror det er all grunn til å tvile på om PST hadde belegg for sin risikovurdering. Jeg stiller meg skeptisk til hvor egnet prosentberegning er til vurdering av en terrortrussel. Jeg har ikke sett dette tallfestet i prosent tidligere og tror det er gode grunner til det. Enda verre blir bruken i dette tilfellet. Her tallfestes det til over 50 prosent. Man må spørre seg hva som ligger i det. Betyr det 51 prosent eller betyr det 100 prosent? Kan vi ha en etterretningstjeneste som er så vag og skal våre ledere handle ut fra en slik opplysning? Hva skulle de i så fall gjort?

Det er mulig at statsminister Stoltenberg skulle lagt mer vekt på dette i 2007. Det er også mulig at det i den strøm av opplysninger som jeg antar går fra en etterretningstjeneste til en statsleder, så framsto dette som så lite dokumentert og gjennomtenkt at det ikke foranlediget spesifikke tiltak. Noen vurderinger må overlates til de folkevalgte. Det er en grunn til at det ikke er etterretningstjenesten som styrer landet.

Dette ble det imidlertid ikke fokusert på etter at det kom ut at PST hadde advart regjeringen om den store risikoen som forelå. Ingen kritiske spørsmål til PST. Av litt uforståelige grunner fikk man plutselig tillit til PSTs evner til å vurdere nasjonal sikkerhet. PST sin vurdering ble en sannhet. Her fikk PST selvfølgelig hjelp av at det rent faktisk hadde skjedd en terrorhandling innen det gitte tidsrom. Problemet er at dette på ingen måte beviser at PST hadde rett i 2007. Det var Anders Behring Breivik som utførte angrepet den 22. juli 2011 og han hadde PST ingen kjennskap til. Når man anslår noe til mer eller mindre 50 prosent sikkert, finnes det to alternativer. Enten får man rett eller så får man feil. At PST fikk rett, tjener på ingen måte til deres troverdighet.

På tross av alt dette, har PST sitt utsagn til regjeringen tilbake i 2007 fått avgjørende betydning for hvordan debatten om ansvar etter 22. juli føres. Hvorfor er det slik? Jeg tror at Norge på de fleste områder ikke er så ulikt andre land. Vi må også se hen til hvilke interesser som er tjent med hva.

Når opplysningene om dette kom fram i sommer, var ikke lengre PST særlig interessant. De hadde tidligere hatt full fokus på seg, det var ikke mer å hente. Lederen i PST var gått av og det var enighet om at PST måtte gjennomgå store omstillinger. Hva mer skulle man forlange.

Det som imidlertid var høyaktuelt i media på dette tidspunktet, var debatten omkring statsminister Stoltenbergs rolle og ansvar. For media var tida inne for å gå helt til topps. Åpenbart at mange andre også så seg tjent med at den sittende statsministeren fikk seg noen riper i lakken. Stoltenberg er statsminister og skal ikke skjermes på noe vis. Spørsmålet om regjeringen skulle lagt større vekt på denne vurderingen fra PST og om hvilke tiltak som i så fall burde vært satt inn, er helt relevant.

Samtidig er det slik at denne saken er blitt litt «redningsplanke» for PST. Den er blitt beviset på at de fikk med seg noe. Jeg bestrider ikke at det finnes en rekke dyktige og kunnskapsrike folk i PST. I denne saken er det imidlertid utelukkende kunnskap om Breivik som er relevant, og på det området var det helt tomt i PST.

Den opplysningen som kom fra PST til regjeringen i 2007 og som kom ut i offentligheten i sommer, etterlater en mengde spørsmål som ikke kan stå ubesvarte. Det gjelder ikke bare i forbindelse med statsministerens rolle. Dette er spørsmål som vi alle har krav på å få besvart.

Vi har også krav på å få vite hvordan PST vurderer trusselbildet i dag. Er det fremdeles over 50 prosent sjanse for at vi skal rammes av et nytt terrorangrep? Dessverre har PST nå gått bort fra å offentliggjøre prosentberegning av risiko. Begrunnelsen skal være at verken statsråder eller vi andre forsto at PST faktisk mente alvor. Slik jeg leser PSTs trusselvurdering for 2012, er risikoen for terrorangrep i dag faktisk enda høyere enn før 22. juli. Er dette en riktig tolkning? Hva sier du, Marie Benedicte Bjørnland? Kan du gi oss et svar vi kan forstå?


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!