Arne Strand setter i Dagsavisen 30. mai spørsmålstegn ved at Arbeiderpartiets bystyregruppe har fremmet sine egne forslag i bystyret om lokalisering av Munch-museet og utvikling av Tøyen-området.
Det burde ikke komme som en overraskelse at Arbeiderpartiet ønsker et Munch-museum på Tøyen. I de fleste politiske saker der det ikke er mulighet til å finne enighet, har partier en praksis med å fremme sitt standpunkt, selv om man ikke får flertall for forslaget. Dette gjør vi i hvert eneste bystyremøte i saker som omhandler alt fra reguleringsplaner til konkurranseutsetting. Når vi fremmer vårt primære standpunkt, er det ikke politisk spill, men ordinær praksis.
Mandag i forrige uke, dagen før vi fikk vite om avtalen mellom SV og byrådspartiene, behandlet bystyregruppa et forslag fra Gamle Oslo Arbeiderparti om områdesatsing i bydel Gamle Oslo. På møtet bestemte vi oss for å fremme dette forslaget i bystyret. En Indre Øst-satsing er også vedtatt på landsmøtet til Arbeiderpartiet.
Da SV la inn en rekke forslag om satsing på Tøyen var det helt naturlig for oss å fremme våre forslag også, forslag som er kjent og vedtatt Arbeiderparti-politikk. Dette er helhetlig og gjennomtenkt, forankret i lokalområdet. Hadde vi ikke fremmet våre forslag om områdesatsing i Gamle Oslo her, ville vi ikke fått fremmet dem i denne perioden. Slik er bystyrets reglement. Vi stemmer selvfølgelig også for alle gode forslag fra SV om satsing på Tøyen.
Våre handlinger, all den tid vi var uvitende om at det ble framforhandlet en avtale, er derfor fullstendig forutsigbare og forankret i partiorganisasjonen. Vi aksepterer at Lambda blir bygget, demokrati er at flertallet bestemmer. Vi er selvfølgelig glade for at Munch får et nytt museum og at forslagene om Tøyen realiseres.