Debatt

Verdighet på blå resept

Det skjer med mange av oss. En dag er bleier, kateter og andre hjelpemidler blitt en nødvendig del av hverdagen. Aldri blir det viktigere å bevare verdigheten enn akkurat da!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mandag 8. oktober legges statsbudsjettet for 2019 frem. Regjeringen har tidligere ønsket å kutte i ordningen med medisinske forbruksprodukter på blå resept. Det er urovekkende dersom denne ordningen igjen er under press.

I de senere årene har helsemyndighetene gjort en systematisk gjennomgang av ordningen for medisinske forbruksprodukter. Det har gitt en god oversikt over antallet brukere, hvilke produkter de tar ut og utgifter knyttet til de ulike sykdomsområdene som inngår i ordningen, som urin- og avføringslekkasje, utlagt tarm, urinretensjon, diabetes, kreft- og hudsykdommer. På den måten kan ordningen innrettes slik at brukerne får riktig produkt, i riktig antall, brukt på riktig måte.

Målet med gjennomgangen er bedre kostnadskontroll, prioritering og aktiv styring med hvilke produkter brukerne kan få på blå resept. Vi forstår myndighetenes ønske om økonomistyring og kontroll med statlige støtteordninger.

Vi er likevel bekymret for at gjennomgangen har gitt en «smørbrødliste» med mulige budsjettkutt for regjeringen, dersom de må gjøre innsparinger. Vi er bekymret for at regjeringen, i sin iver etter å få budsjettet til å gå opp, kutter og glemmer pasientene som bruker produktene, enten det er bleier, stomiposer, lukthemmende produkter, kateter, ernæringsprodukter eller utstyr for måling av blodsukker. Dette er produkter som bidrar til verdighet, til sosial aksept, til muligheten til å stå i jobb, gå på skolen – og å være sammen med andre mennesker. Ordningene må ikke strammes inn på en slik måte at brukerne ikke lenger får gode produkter, eller at produktspektret blir så smalt at de mister muligheten til individuell tilpasning.

I 2017 kostet ordningen om lag 2,5 milliarder kroner. I snitt fikk hver bruker om lag 6.800 kr i støtte. I sum er dette lite penger for myndighetene, men ordningen betyr mye for den enkelte. Mange vil ikke klare å bære ekstrautgifter til medisinske forbruksprodukter fra egen lomme.

Gode produkter betyr å slippe usikkerheten. Slippe redsel for lekkasje, lukt, sjenerende lyder, underernæring eller senskader. Gode produkter betyr at flere kan stå i jobb, at flere kan opprettholde et aktivt sosialt liv og at flere eldre kan bo lenger hjemme. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet. Små innstramminger på et budsjett kan bety store utgifter på et annet budsjett.

Regjeringen har siden den tiltrådte snakket mye om å skape pasientens helsetjeneste. Den har snakket om å lytte til pasientenes behov, om å flytte makt fra systemer til pasientene, og den har snakket om å spørre hva som er viktig for pasientene. Innstramminger og kutt i ordningen vil ramme mennesker i en sårbar livssituasjon.

Ordningen med medisinske forbruksprodukter på blå resept gir nødvendig frihet for enkeltmennesker til å bruke de produktene som fungerer best for dem. Det gir mulighet til å leve gode og aktive liv. Det er viktig for dem. Det er viktig for fellesskapet.

Mer fra: Debatt