Debatt

Verdifulle tradisjoner

Denne økonomispalten står på trykk på julaften. Spaltisten satser på at økonomiredaktøren har tatt ferie og at avisen slipper gjennom en tekst nesten uten henvisninger til økonomi og penger. Vi har resten av året til slikt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I desember samles norske barnefamilier foran fjernsynsapparatene. I år ser vi «Julekongen» samt den danske «Pakten». Hos oss samles vi grytidlig om morgenen. Budskapene står i kø i disse seriene, som er laget både for å underholde, men også skape varm og god stemning. I «Julekongen» minnes vi om viktigheten av å høre til i et fellesskap, og hvor vondt det er å stå utenfor. Det er koseligere i fellesskapet hos den fattige familien Gran som bor i en garasje, enn i palasset til kjøpesenterdronning Randi Krohn. Hennes sønn Peder har alle leker som kjøpes kan, men ingen å leke med dem med. Samtidig har dronning Iris gått seg vill i den mørke skogen og havnet i vår verden. Hun har lengtet hjem til Ridderdalen i ti lange år. Snerk vil så inderlig være konge istedenfor broren sin. En magisk hanske er nøkkelen til makten. Kevin på ti år er vår helt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I «Pakten» er det våre venner nissene som trenger hjelp. Den onde dronning Iselin vil fryse ned verden og bare et brorskapsløfte mellom nisser og mennesker kan stoppe henne. Også her er det barna som ser klart, vi voksne har glemt magien. En av de mange farene i «Pakten» er lengselsblomstene. De kaller på dine innerste lengsler og lokker med å oppfylle dem. Ser du for lenge inn i en lengselsblomst, er du fortapt og kommer aldri tilbake. Men for å finne Pakten, to magiske votter, må faktisk Malte og Lyda ta sjansen på nettopp det. Maja Lunde, forfatter av årets store les høyt for barna-julefortelling, «Snøsøsteren», forteller til Dagsavisen at hun får telefoner fra hele Norge fra mennesker som vil snakke om det å savne noen i jula. I jula lengter vi alle etter noe eller noen. Noe eller noen vi har mistet eller aldri fikk. Julestemninga fra da vi selv var barn. Tradisjoner, lyder, dufter og smaker tar oss tilbake. Vi har lov til å bli i denne lengselsblomsten ei lita uke. Januar kommer tidsnok.

Julekalenderne våre forteller universelle historier om kjærlighet og savn. Om å gå seg vill, i skogen og i livet. Om håp. Om tro. Om seier og tap. Neste år kommer visst NRK med en ny serie i 24 deler. I mellomtiden ser vi repriser, koser oss med «Love actually», og lurer på hvor det ble av Timmy Gresshoppe?

Denne økonomispalta er tilbake over nyttår med betraktninger om renter, valuta, priser og forbruk. Kanskje et skråblikk på januarsalget som begynner stadig tidligere, sansynligvis allerede i overimorgen, 2. juledag. Om noen år fusjonerer julesalget med «Black friday» og vi får svart jul fra november til påske. Men akkurat i dag nøyer vi oss med å minne om at hver gang du ser noen uttale seg om økonomi, så snakker de egentlig om folk. Økonomisk vekst er mennesker som går på jobb eller kjøper seg noe de har ønsket seg, eller som har fått råd til å reise og besøke en de savner. Penger er symboler. De speiler ekte verdier, verdsetter dem, men har ikke i seg selv noen verdi. God jul.

Mer fra: Debatt