Debatt

Verdensdagen for psykisk helse - Kjærlighet som medisin

Kjærlighet som medisin er reseptfri, gratis og fri for bivirkninger

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE - KJÆRLIGHET SOM MEDISIN

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse og i løpet av oktober vil dette markeres over hele verden. Mental Helse Stovner har i år valgt å markere Verdensdagen med tema «Kjærlighet som medisin».

Kjærlighet som medisin er for mange den beste medisinen mot angst og lettere depresjoner. Kjærlighetsmedisinen er reseptfri, gratis og fri for bivirkninger. Og på lang sikt den mest effektive medisin.

Forskningen viser at svært mange som sliter med psykiske helseutfordringer har opplevd kjærlighetssvikt, mangel på sosial støtte og omsorgssvikt i barn- og ungdomsår.

I min fartstid på 35 år i organisasjonen Mental Helse har jeg møtte svært mange med ulik bakgrunn og som sliter med ulike psykiske lidelser. I disse årene har jeg opparbeidet en grundig bruker- og erfaringskompetanse. En viktig fellesnevner jeg oppdaget var savnet etter menneskelig kontakt. Mitt inntrykk av institusjonslivet og hjelpeapparatet generelt var piller og oppbevaring med målet om hurtigst mulig utskrivning. Medisinering har vært og har fremdeles en svært sentral rolle i det terapeutiske tilbudet i Norge.

Flere omsorgspersoner og færre piller vil utvilsomt gi mange tusen mennesker i psykisk helsevern en langt bedre livskvalitet. Folk som sliter psykisk trenger snille, varme og kjærlige mennesker rundt seg. Mennesker som tror på deg.

I årevis har Mental Helse Stovner med mange andre etterlyst miljøarbeidere og støttekontakter utenfor terapikontorene og institusjonene i psykisk helsevern. Det mange med angst, depresjoner og andre psykiske lidelser trenger er : Snille, varme og engasjerte mennesker rundt seg. Mennesker som tror på deg, mennesker som heier på deg, mennesker som støtter deg på veien til å bli kjent med dine iboende ressurser og evner og etter hvert ta i bruk disse. Mennesker som følger deg på offentlige kommunikasjonsmidler, til aktiviteter, foreningsliv o.a. og som er med deg så lenge du trenger det. Mennesker som aldri svikter deg. Og mennesker som gjør deg i stand til å tro på deg selv og til å bryte ned barrierer. Dette er en av mange veier til god psykisk helse.

Tall fra Reseptregisteret viser at bruk av antidepressiva blant unge jenter har økt med 83% fra 2006 til 2016. I 2015 fikk 4565 jenter mellom 15 og 19 år antidepressiva.

Tiden er overmoden for å ta en titt på Legemiddelindustrien (LMI)som tjener grovt på overmedisinering (kjemisk lobotomi) og medisinering generelt som har en svært stor plass i psykisk helsevern. Medisinering som gjør mange så trette og sløve at de ikke orker å være tilstede i livet.

LMI er en bransjeforening for store multinasjonale selskaper og små grûnderselskaper som operer på legemiddelområdet. Globalt omsettes det antidepressiva for 100 milliarder hvert år. I Norge ble det i 2014 omsatt antidepressiva for 300 millioner iflg. Reseptregisteret. Lederlønningene i LMI ligger på 2-3 millioner i året.

Som kjent driver ikke denne industrien veldedighet, men drives utfra rene profitthensyn. At folks livskvalitet forringes grunnet overmedisinering med tunge bivirkninger, ser ikke ut til å bekymre dem.

Når dette er sagt må også flere politiske partier ta ansvar for denne utviklingen.

Mange vil nok spørre hvor skal vi hente miljøarbeidere og støttekontakter fra ? Og hvor skal vi ta pengene fra ? I Norge i dag står ca. 700 000 mennesker utenfor arbeidslivet av ulike årsaker og som mottar ytelser fra NAV. Mange av disse er arbeidsføre og jeg er overbevist om at mange av dem ville egnet seg som støttekontakter for folk som sliter. Her er det menneskelige egenskaper som teller og ikke formell utdanning. Disse skal lønnes etter tariff og ha ordnede arbeidsforhold.

Dette er vinn-vinn som betyr er at den som er arbeidsfør og som står utenfor arbeidslivet får gjort nytte for seg som i seg selv er helsebringende. Samtidig får han/hun ordinær inntekt som igjen bidrar til økt selvfølelse. Den som mottar hjelp vil få et langt rikere liv med mindre medisiner og bivirkninger, mer menneskelig omsorg og tilgang til flere aktiviteter.

Penger har vi. Men det vi ikke har er evnen og viljen til å fordele penger på fellesskapet.

Gunn Pound

Leder

Mental Helse Stovner

Mer fra: Debatt