Debatt

Verdens mest rettferdige sykelønnsordning

Skal flest mulig delta i arbeidslivet, må vi tåle et visst nivå på sykefraværet. Det har vi råd til.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verdens mest rettferdige sykelønnsordning er igjen under angrep. Sist uke var Virkes direktør ute og «krevde diskusjon om kutt i sykelønna». Høyre-politikere og arbeidsgiverorganisasjoner mener det norske sykefraværet er for høyt, og at vi ikke har råd til det. Problemet er bare at påstandene ikke stemmer.

Rapport: Fakta og argumenter om verdens mest rettferdige sykelønnsordning

Ikke sammenliknbare tall

Sammenliknet med andre land har vi mange kvinner, eldre og folk med helseproblemer i jobb. Er de syke, registreres det i sykefraværsstatistikken. Det gjør det ikke om de ikke har jobb. Når vi har høy sysselsetting som mål, må vi derfor tåle et visst sykefravær.

En påstand som stadig gjentas er at Norge har verdens høyeste sykefravær. Faktisk.no sier at dette stemmer. Men det er faktisk ikke helt riktig likevel. Nettsiden refererer til en rapport av Proba Samfunnsanalyse, som sammenlikner sykefraværet i Norge med de nordiske landene, Nederland og Storbritannia. Proba konkluderer med at Norge har høyest sykefravær blant disse landene, kontrollert for lengden på sykelønnsordningene i de ulike landene. Men en rekke land med et høyere registrert sykefravær enn i Norge er utelatt fra rapporten, som er bestilt av regjeringen. At for eksempel Tyskland, som har høyere sykefravær enn Norge, ikke er med i en slik internasjonal sammenlikning, er underlig.

Faktisk.no viser også til tall fra arbeidskraftundersøkelser samlet inn av Eurostat og OECD. Disse er ikke sammenliknbare, siden de ulike sykelønnsordningene har ulik lengde. Vi kan altså ikke si med sikkerhet at sykefraværet i Norge er høyest i verden.

Svenske kutt

Det norske sykefraværet sammenlignes ofte med det svenske, som har gått ned de siste ti årene, etter alvorlige kutt i sykelønnsordningen.

Er du sykmeldt i mer enn 180 dager, kan du nektes sykelønn dersom du er frisk nok til å jobbe med et eller annet. Har du skade i skulderen som gjør at du ikke kan jobbe som anleggsarbeider, får du ikke sykelønn dersom forsikringskassen mener du har god nok helse til å jobbe i butikk. Hvor reelle muligheter du har til å få deg jobb i en butikk i en slik situasjon, bryr ikke byråkratene som overprøver legens sykmelding seg om.

Kuttene i de svenske velferdsordningene har ført til at titusentalls svensker verken går på jobb eller på trygd, men blir «utförsäkrad». De er «for friske til å få sykelønn, men for syke til å jobbe», ifølge Inspektionen för Socialförsäkringen, og tvinges til å enten søke sosialhjelp eller forsørges av sine nærmeste.

Dagens regjering har satt seg et mål om at sykefraværet skal ned til et historisk lavt snitt på ni dager i året, og har gitt Försäkringskassan større bevilgninger til å kontrollere søknader. Avslagene på søknader om sykelønn er siden dette mer enn doblet. SVT har avslørt at Försäkringskassan har gitt lønnsøkning til saksbehandlere som har gitt mange avslag.

Handler om rettferdighet

Hovedargumentet ved innføringen av sykelønna i 1978 var å fjerne forskjellsbehandlingen mellom arbeidsfolk og de med høyere status. Flere høytlønte grupper hadde nemlig allerede 100 prosent sykelønn fra første dag i sine arbeidsavtaler, mens resten først fikk sykepenger fra fjerde dag, og ikke full lønn.

Dersom sykelønna i Norge kuttes til 80 prosent av lønn, slik enkelte foreslår, vil høytlønte klare seg greit. De fleste av dem vil også ha avtalefestet rett til full sykelønn. Konsekvensene for lavtlønte uten tariffestet sykelønn blir derimot store. For en helsefagarbeider med ti års ansiennitet, som får kreft og må være borte fra jobben i et år, vil forskjellen mellom en inntekt på 400 000 og 320 000 kroner være stor.

Høyres stortingsrepresentant Jo Benkow poengterte dette under debatten før innføringen av dagens sykelønnsordning i 1978:

«Hvem er det som er mest engstelig for en moralsk utglidning, uberettiget utnyttelse av systemet og nokså bastante påstander om ukontrollert overforbruk. Jo, det viser seg faktisk at det er slike som vi – slike som oss – som fra før av er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som har, utrolig nok, et givende og stimulerende arbeid og som er privilegert i forhold til hundretusener av landsmenn – det er faktisk vi som ofte uttrykker bekymring over andres arbeidsmoral. Og det bør vi vel lære noe av».

Selvfølgelig har vi råd  

Å få det norske sykefraværet ned på svensk nivå framstilles som avgjørende for bærekraften til den norske velferdsstaten. Det vil kutte sykelønnsutbetalingene med omtrent ti milliarder kroner, en liten sum sammenliknet med regjeringens skattekutt som koster staten 24 milliarder i året, og i all hovedsak gagner de rikeste.

Når sykelønna debatteres, kan det virke som mange glemmer hvem statens inntekter kommer fra. Sykelønna og andre velferdsordninger er finansiert i fellesskap, gjennom trygdeavgift, skatter og avgifter som alle ansatte er med på å betale. At vi bruker noen av disse felles midlene på verdens mest rettferdige sykelønnsordning er det bred oppslutning om. I en meningsmåling utført av Opinion for LO svarer 73 prosent at ordningen ikke bør strammes inn og at de ansatte bør fortsette å få full lønn under sykdom.

Siden avtalen om inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom partene i 2001, har sykefraværet gått ned med 13 prosent. Det viser at det finnes andre og bedre måter å redusere sykefraværet på enn å straffe de som er syke.

Mer fra: Debatt