18-04-2013

Verdens dyreste papirfly!

Brennpunkt rettet tirsdag,16.april, et kritisk blikk på Norges kjøp av jagerfly F-35. Konklusjonen fra ledende forsvarsanalytikere, militærfaglige stemmer og andre eksperter er slående: F-35 er både et dyrt og dårlig flyvalg.

Til tross for at både mange medier og fredsbevegelsen har løfta denne debatten gjentatte ganger, er den stilltiende aksepten om flykjøp fra politisk hold alarmerende. Forsvarsdepartementets formidling har vært en unyansert lovprising av flyets fortreffelighet, det til tross for at det fortsatt ikke er på vingene. Ei heller er de særlig bekymret over de kostnadsmessige dimensjonene i dette.

F-35 er en helt ny flytype som er under konstruksjon, og da er det slik at landene som er med på prosjektet deler på utviklingskostnadene. Hos produsenten innstilles hver syvende testavgang på grunn av tekniske defekter. Det er åpenbart at F-35 er langt fra ferdigstilt og utviklingskostnadene løper. Samtidig reduseres bestillingene på antall fly, som gjør at enkeltkostnaden per fly går opp. For de fleste land dreier det seg om relative små størrelsesordener i utgangspunktet, så det vil ikke nødvendigvis gjøre de store innhogg i det norske investeringslandskapet, spesielt ikke fordi Forsvarsdepartementet har lagt inn en svært stor buffer i det såkalte P-50, kostnadsestimatet for prosjektet. At dette ikke har vært til systematisk gjennomgang i andre departementer, slik som eksempelvis samferdsels- og finansdepartementet er betenkelig.

Frp, representert ved Ketil Solvik-Olsen stilte 2.april flere betimelige spørsmål til Forsvarsministeren. Basert på nye opplysninger som har kommet til og oppvåkningen av et kritisk mediekommentariat, ønsker han at det nedsettes en arbeidsgruppe ledet av FFI for å få en oppdatert analyse av 1) status og fremdrift for prosjektet og 2) konsekvensene for både anskaffelses- og driftskostnader for Forsvarsdepartementets fremtidige budsjetter.

Fremskrittspartiet har helt rett. Vi trenger oppdatert informasjon om konsekvensene og rekkevidden av dette kjøpet, og Stortingspolitikerne må gjøres kjent med denne informasjonen. Det er tross alt de som fra nå hvert år vil behandle denne saken i Stortinget. Det kommer til å bli en skandale vi knapt har sett maken til i norsk forsvarspolitikk hvis vi på et senere tidspunkt finner ut at disse beslutningene har blitt foretatt på feilaktig grunnlag, lurt inn bakveien av Forsvarsdepartementets forledende retorikk, og som konsekvens av ivrig beinflørting med en amerikansk svartelista våpengigant.

Diskusjonen rundt Norges kjøp av jagerfly har versert i ulike medier med sporadiske mellomrom siden beslutningen ble fattet enstemmig på Stortinget i 2008. Det er til sammen 9 land som har stått sammen om vurderingen av at F-35, produsert av Lockheed Martin er det beste alternativet for å sikre fremtidig territorial sikkerhet. Et selskap Oljefondet svartelistet for 8 år siden på etisk grunnlag.

De siste årene har imidlertid dette bildet endret seg en del. Det har vært store forsinkelser i programmet, det har blitt satt spørsmålstegn ved flyets tekniske ytelse og prosjektet blir stadig dyrere. Samtlige av landene som er med i samarbeidet har nå redusert ambisjonen om antall fly, enkelte har skrinlagt prosjektet i sin helhet og noen avventer endelig vedtak på dette.

USA har den desidert største bestillingen inne, med et planlagt innkjøp av 2443 fly. Men heller ikke amerikanske politikere er udelt positive til kampflyprosjektet og flere forsvarsvennlige politikere stiller nå kritiske spørsmål til kostnadsbildet og til leveringstiden. Allerede har USA redusert sitt antall med 179. Hvis USA reduserer mye mer enn dette, vil vi se klare konturendringer også i det norske kostnadsbildet.

Forsvarsdepartementet har, til tross for Kampflyprogrammets maniske twitring, en ullen formidling av prosjektet. Dette dreier seg i hovedsak om spørsmål knyttet til tekniske ferdigheter og økonomi. Ingen vet med sikkerhet hva den endelige prislappen vil bli. Det er nok derfor mattegeniet Strøm-Erichsen kunne slippe unna med følgende forklaring på kampflyets prisøkning: «Kostnadene er de samme, det er bare tallene som endrer seg.» Det er heller ingen som kan si med sikkerhet at de tekniske ferdighetene langt overskrider Jas Gripen eller Eurofighter, fordi flyene faktisk sett ikke er ferdig utviklet enda.

Dette er en svimlende stor investering i norsk målestokk. Vi har estimert 62,6 milliarder kroner i anskaffelseskostnader. Med levekostnadene vil dette beløpe seg til en størrelsesorden på flere hundre milliarder kroner, hvorav 22-28 av de milliardene vil bli hentet fra andre poster, slik som helse, utdanning og samferdsel. Dette under forutsetning av at prisene på flyet ikke øker nevneverdig mer. Dette er en historisk investering som vil ha store ringvirkninger for norsk næringsliv,norsk økonomi, norsk sikkerhetspolitikk og norsk alliansepolitikk. Det minste vi bør kunne kreve er klar tale fra Forsvarsdepartementet om hva vi har egentlig har begitt oss ut på.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!