Forfattere: Dag Jacobsen, professor og avdelingsleder, akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål, Nils Oddvar Skaga, fagansvarlig overlege i traumatologi, avdeling for anestesi, OUS, Ullevål, Knut Erik Hovda, overlege, PhD, akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål, Halvard Stave, seksjonsoverlege, luftambulanseavdelingen, OUS, Arne Broch Brantsæter, overlege, PhD, infeksjonsmedisinsk avdeling/nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin, OUS, Ullevål. Anders Martinsen, fagansvarlig overlege akuttmottaket, Akuttklinikken, OUS, Ullevål, Tina Gaarder, professor og avdelingsleder, avdeling for traumatologi, OUS, Ullevål, Pål Aksel Næss, professor og overlege, avdeling for traumatologi, OUS, Ullevål.
Debatten raser om organiseringen og lokaliseringen av nye Oslo universitetssykehus HF (OUS). Helse Sør-Øst RHF ønsker å nedlegge Ullevål sykehus og splitte noen av landets fremste fagmiljøer, både innen akuttkirurgi og akuttmedisin.
[ Les mer om OUS-debatten her ]
Dette forutsetter storstilt utbygging både av dagens Rikshospital på Gaustad og Aker sykehus. På Gaustad er det imidlertid liten plass, og det må derfor oppføres gigantiske høybygg. Mange spør seg derfor hvorfor man ikke tar seg tid til å utrede utbygging på Ullevål, et område som allerede er regulert til sykehusformål. At de ansatte ved OUS tydelig mener det samme, burde bekymre både ledelsen ved OUS, Helse Sør-Øst RHF – og vår helseminister. I den offentlige diskusjonen har særlig følgende budskap blitt kraftig underkommunisert:
• Moderne sykehusdrift krever tilstrekkelig plass og mulighet for framtidig utbygging. Ullevål har Norges største sykehustomt med flere hundre mål areal som kan utvikles trinnvis og parallelt med pågående sykehusdrift, under forsvarlige økonomiske rammer.
• Ullevål er et av Europas største akuttsykehus med avanserte funksjoner som er avhengig av hverandre og av et tilstrekkelig stort pasientvolum for å fungere.
• Ullevål besitter et verdensledende beredskapsmiljø med flere av Norges dyreste og mest moderne tekniske sykehusbygg – verdt milliarder av kroner – som flere land misunner oss. Flytting av disse er både uhensiktsmessig og svært kostbart.
• Et salg av Ullevål-tomten fremheves som «avgjørende for et nytt OUS», men vil bare gi inntekter som tilsvarer noen måneders sykehusdrift (anslagsvis 6–8 mrd. av et årlig driftsbudsjett for OUS på 23 mrd. kroner) og et tap av Ullevåls moderne sykehusbygg som er verdt det mangedobbelte.
• Fokus må bort fra kortsiktige kommersielle hensyn og over på pasientene og hvordan de best blir ivaretatt i framtidens OUS.
Akuttmedisin i en moderne tid
Akuttmedisin er bygget på samhandling mellom tunge fagmiljøer. Høyspesialisert medisin og hverdagsmedisin henger sammen: Det er nødvendig med et tilstrekkelig volum av akuttpasienter for å ivareta nødvendig mengdetrening. Årlig behandles omkring 30.000 akutt syke pasienter i akuttmottaket på Ullevål.
Av Ullevåls mange akuttpasienter er ca. 2000 «kirurgiske traumer», dvs. trafikkulykker og andre akutte kirurgiske skader, derav 700 alvorlige. De resterende 28.000 består av akuttmedisinske og kirurgiske pasienter som ofte har sammensatte problemstillinger, med behov for et bredt spekter av spesialister og ressurser fra ulike fagmiljøer på samme tid. På Ullevål er alle spesialiteter tilgjengelige døgnet rundt. Vi har et samkjørt miljø – utviklet over flere tiår. Dette miljøet vil ledelsen nå dele i to, mellom Gaustad og Aker.
Ullevål har i dag et topp moderne akuttbygg som kan motta et stort volum pasienter samtidig, inkludert landingsplass for flere helikoptre. Den nye trykktanken på taket av akuttmottaket er topp moderne. Det samme gjelder det nasjonale isolatsenteret for høyrisikosmitte, hvor pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer behandles. Dette - sammen med Kreftsentret – var et av Norges dyreste sykehusbygg da det ble ferdigstilt i 2006 (prisjustert til ca. 1,4 mrd. i dag). Det fikk en sentral rolle under ebolautbruddet i 2014, har fortsatt en nøkkelrolle i vår nasjonale beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer, og besøkes hyppig av internasjonale fagpersoner som vil lære.
Oppbyggingen av moderne infrastruktur på Ullevål kom etter terrorangrepene 11. september 2001. Da besluttet man å etablere behandlingsberedskap for terrorhendelser, større ulykker, eksplosjoner og storbranner, men også for behandling av høyrisikosmittepasienter i en verden med stadig hyppigere sykdomsutbrudd som kan forflytte seg raskt over landegrensene. Disse hypermoderne – og dyre – byggene utgjør bare en del av de 110.000 m2 med god bygningsmasse som finnes på Ullevål i dag. Det er ikke lagt tydelige planer for å erstatte disse dersom Ullevål legges ned og virksomheten flyttes til Aker og Gaustad. Salgsinntektene fra Ullevåltomten er ikke i nærheten av å finansiere tilsvarende bygningsmasse på en annen tomt.
Ullevål som nasjonalt beredskapssenter
Både i Norden og den øvrige verden ser fagmiljøer og myndigheter til Ullevål for å lære om akuttmedisinsk beredskap i hele krisespekteret, basert på en infrastruktur Norge er ganske alene om å ha ved sitt største universitetssykehus. Erfaringene har også kommet WHO, EU, FN, ICRC (Det internasjonale Røde Kors) og Leger Uten Grenser til nytte.
Ledelsen ved OUS og Helse Sør-Øst ser ut til å glemme at beredskapen ved OUS er basert på et stort og samlet akuttmedisinsk miljø der alle faggrupper er involvert og man har et tilstrekkelig høyt pasientvolum til at kompetansen kan opprettholdes. Det får man ikke ved å sende spisskompetansen til høyhus på Gaustad og pasientene til Aker, mens vesentlige deler av den nødvendige kritiske infrastrukturen blir stående igjen på Ullevål.
De tragiske hendelsene 22. juli 2011 viste med all tydelighet betydningen av hensiktsmessige lokaler og kompetente fagmiljøer, bygget på lang erfaring med behandling av pasienter, når liv skal reddes.
Samling eller splitting?
Vi stiller oss undrende til hvordan man kan forsvare å bygge ned akuttsykehuset Ullevål og spre det på to lokalisasjoner – hvor Traumesentret legges der det er færrest akuttinnleggelser (!) At man heller ikke ser at dette vil nødvendiggjøre en dublering av fagmiljøer og kostnader, er like besynderlig. Trolig skyldes det at man fortsatt tviholder på restene av et «Campus Oslo» som ble avvist av politiske myndigheter for flere år siden, og ikke ser at Gaustad-alternativet i dag står igjen nesten uten utbyggingsarealer.
Skal man samle Oslo universitetssykehus på færre adresser, må det gjøres på et sted med plass til å ivareta dagens gode akutt- og beredskapsfunksjoner og med framtidens behov som viktigste beslutningsparameter. Det motsatte kan bli et svært kostbart eksperiment som vil gå ut over våre barn, barnebarn ― og skattebetalerne!