Debatt

Verden blir fredeligere, men freden må beskyttes

Ved å hindre krig og konflikt redder vi menneskeliv og sparer samfunnet enorme kostnader. Derfor må vi sikre freden når vi har den, fremfor å handle først når freden er tapt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Disse innledende ordene er ikke våre, men er lånt fra Miroslav Lajčák, president for FNs 72. Generalforsamling. Det var slik han innledet FNs høynivåmøte i New York i april om bærekraftig fred - Peacebuilding and Sustaining Peace. Han minnet om at FN ble opprettet for å oppnå fred og at den første setningen I FN-pakten er tydelig på oppdraget: «å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten.»

Nobels fredspris knytter seg til dette fredsønsket og i Alfred Nobels testamente fremkommer det at prisen skal gis til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser».

Vår tittel om at verden er blitt fredeligere kan antyde at verdenssamfunnet har lykkes. Påstanden ble for alvor fremmet av Harvard-professor Steven Pinker i 2011 med boken om voldens historie, The Better Angels of Our Nature. Pinker bygde forskningen sin delvis på data fra Institutt for fredsforskning (PRIO) som i en årrekke har brukt statistikk til å forske på væpnete konflikter. PRIO har i samarbeid med matematikere ved Universitetet i Oslo (UiO) utviklet den statistiske analysen et hakk videre og mener å kunne slå fast at verden, sammenliknet med noen tiår tilbake, har blitt et fredeligere sted.

Så på mange måter har verdenssamfunnet kanskje lykkes. Vi har ikke fått noen ny verdenskrig siden FN ble opprettet. Men Miroslav Lajčák minnet lederne som var samlet i New York om at vi stadig har tilfeller av tilsynelatende endeløse konflikter i områder som Syria, Sør-Sudan, Yemen, Libya, Somalia, Afghanistan og Den demokratiske republikken Kongo. Samtidig kan rapporter fra FN-systemet fortelle om et økende antall voldelige konflikter de siste ti årene. Konflikter som involverer ikke-statlige aktører og har kobling til globale utfordringer som klimaendringer eller transnasjonal organisert kriminalitet.

Krevende å bygge opp – lett å rive ned

I år markerer vi at det er 100 år siden første verdenskrig sluttet. En krig som tok livet av 18 millioner mennesker og som endret Europa- og verdenskartet for alltid. Før krigen brøt ut, pekte pilene oppover i Europa. Økonomien gikk bedre og det var mange teknologiske fremskritt. Store, internasjonale fredskonferanser ble avholdt, preget av optimisme. Så kom krigen.

I år markerer vi også at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. I 1948 stemte 50 land for erklæringen, og siden har alle FNs 198 medlemsland sluttet seg til. Like fullt brytes menneskerettighetene hver dag, og i mange land går utviklingen feil vei. I Tyrkia innskrenkes ytringsfriheten. Debattklimaet har blitt vanskeligere. Og Freedom House sier menneskerettighetene er under økende press og at vi nå opplever et av de største tilbakeskrittene for menneskerettigheter og frihet etter andre verdenskrig.

Inkluderende kamp for fred

Pathways for Peace: Inclusive Approaches to Preventing Violent Conflict, en studie gjennomført i samarbeid mellom FN og verdensbanken, trekker frem viktigheten av å involvere flere parter enn nasjonalstatene i fredsarbeid. Studien fremhever statenes hovedansvar for å hindre konflikt, men for å være effektive må sivilsamfunnet, privat sektor, regionale og internasjonale organisasjoner involveres. Vi i Oslo kommune, på Nobelinstituttet, Nobels Fredssenter og universitetet slår nå våre krefter sammen for å engasjere oss sterkere i fredsarbeidet. Vi gjør det ved sammen å etablere Oslo Peace Days. Det er dette som ligger til grunn for vårt ønske om å skape en arena der hele byens befolkning kan lære om og diskutere temaer knyttet til fred og menneskerettigheter.

Oslo er en av de fredeligste byene i verden, hovedstaden i en nasjon kjent for internasjonal fredsmeklingsinnsats, med ledende fagmiljøer innen freds- og menneskerettighetsforskning, og ikke minst; byen der Nobels fredspris deles ut. Vi tror sterkt på at fred er noe som må bygges nedenfra, også i fredstid. Fred er ikke bare fravær av krig. Fred dreier seg om langvarig innsats og investeringer i dialog, organisasjonsbygging, tillit og respekt for menneskerettigheter og hverandre.

Prisvinnernes arbeid som inspirasjon

Gjennom å gjøre prisvinnernes historier kjent kan vi sette fred og menneskerettigheter i en kontekst som gjør det lettere å se hvor viktige disse verdiene og dette arbeidet er. Det er vanskelig å ikke bli berørt av historiene til årets fredsprisvinnere. Legen Denis Mukwege har brukt store deler av sitt liv til å hjelpe ofrene for seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo. Nadia Murad er selv et offer for krigsforbrytelser. Hun har vist et usedvanlig mot ved å fortelle om sin egen lidelse og tale ofrenes sak. Nora Sveaass, som mottar UiOs menneskerettighetspris den 5. desember har viet hele yrkeslivet sitt til å kjempe for menneskerettigheter og mot tortur. Hun sier det slik: «Å møte folk som har opplevd forferdelige ting er det umulig å forbli nøytral overfor.»

Det er dette som ligger til grunn for vårt ønske om å skape en arena der hele byens befolkning kan lære om og diskutere temaer knyttet til fred og menneskerettigheter. Under Oslo Peace Days inviterer vi folk til å ta del i seminarer, konserter, filmvisninger og prisutdelinger og slik tilegne seg mer kunnskap samtidig som vi feirer årets prisvinnere. Vi vet at fred er noe som må bygges hver dag gjennom aktiviteter og dialog, og ikke minst gjennom å oppleve ting sammen. Det er det vi skal gjøre under Oslo Peace Days, fordi fred må bygges – også i fredstid.

Mer fra: Debatt