MAKT: Politikkens venstreside har felles mål, men kan bedre dra i samme retning, påpeker kronikkforfatteren.

Vis bildetekst
Foto: MARTIN NÆSS KRISTIANSEN

«Venstresidens utfordringer»

Politikkens venstreside er en stor og uensartet gruppe. Et viktig spørsmål blir da hvordan disse kan samarbeide mot felles mål og ikke ende opp med å bekjempe hverandre. Et annet er hvordan de sammen kan bidra til reell samfunnsutvikling.

Et felles hovedmål for venstresiden er likhet. Alle skal behandles likt etter loven, ha like rettigheter og muligheter til å stemme, ta utdannelse, ta arbeid og et verdig liv. Det siste vil innebære et sted å bo og et materielt forbruk som ikke skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet. Aktuelle saker for venstresiden er blant annet å ivareta de goder som fagorganisasjonene har kjempet fram gjennom tarifforhandlinger. Det må forhindres at underbetalt arbeidskraft blir et konkurransefortrinn. En annen viktig sak er kampen mot velferdsprofitører, altså å forhindre at midler som skulle gått til barn og andre med omsorgsbehov havner hos rike investorer.

En felles holdning på venstresiden er skepsis til markedsøkonomien som verktøy til å løse utfordringene verden i dag står overfor, både når det gjelder klima og miljø og fordeling av arbeid og ressurser. En kan ikke satse på uendelig forbruksvekst i en begrenset verden. Men hva er alternativet? Her har sentrale stemmer i partiet Rødt, som Ola Innset og Mimir Kristjánsson, påpekt i Klassekampen at venstresiden mangler konkrete ideer. Det finnes fortsatt folk som drømmer om den store revolusjonen som skal endevende samfunnet slik at alt blir godt og rettferdig. Men hvem som skal gjennomføre revolusjonen, på hvilken måte og til hva slags samfunn, er høyst uklart. De finnes også de som tror at alt vil ordne seg hvis en sterk demokratisk stat styrer det hele, mens andre ser farene ved maktkonsentrasjon og heller ønsker mer direktedemokrati både lokalt og nasjonalt. Det er også ulike syn på verdien til innsatsen fra ideelle bevegelser.

Jeg har observert en fornyet interesse for skriftene til Marx blant ungdom, og en kan selvsagt lære en del av hans samfunnskritikk. Men andre er mer opptatt av sunn fornuft og henter impulser fra moderne samfunnskritikere som Naomi Klein og Joseph Stiglitz. Lenin hevdet at Marx ga et fullstendig bilde av virkeligheten og noen deler fortsatt den troen. Særlig er de blitt hengende fast i hans materialistiske livssyn, det vil si troen på at det materielle er det eneste virkelige. Den troen finnes blant mange innen hele det politiske spekteret, med unntak av KrF. Men en økende gruppe også på venstresiden har mistet troen på at naturvitenskap kan besvare alle spørsmål, og søker derfor en utvidet virkelighetsforståelse.

Før årtusenskiftet var kristensosialistene en markant del av venstresiden. De arbeidet for likhet ut fra nestekjærlighetsbudet og ut fra inspirasjon av de første kristnes fellesskapssamfunn, altså fra tiden før kirken ble bygget opp med Romerrikets hierarkiske struktur. De var også inspirert av de søramerikanske frigjøringsteologene. Selv hadde jeg gleden en gang på 70-tallet av å høre den brasilianske erkebiskopen Dom Helder Camara i Oslo Domkirke. Hans kapitalismekritikk var langt skarpere og friskere enn den jeg møtte blant ML-erne på Blindern. Men hvor har det blitt av kristensosialistene? Er de blitt frosset ut eller har de bare trukket seg tilbake i stillhet? Selv har jeg de siste årene observert flere tilfeller av nedrakking av folk som deler venstresidens likhetsmål, men ikke marxistenes materialismetro. I det gamle Øst-Europa prøvde en å få menneskene til å tenke likt. Det var høyst mislykket. I et levende samfunn må det være full frihet til å tenke og uttrykke seg. Det må selvsagt være debatt, men den må være på et saklig plan og med gjensidig respekt. En venstreside som ikke fullt ut aksepterer tanke- og trosfrihet kan lett bli sekterisk.

Verden står overfor store utfordringer, og løsningsforslagene er få og mangelfulle. Politikerne vinner ofte stemmer med sin personlighet og enkeltsaker, men det er lite fokus på helhetlige løsninger. I den sosialdemokratiske delen av venstresiden har det vært stor tilbakegang i mange land. I sine forsøk på å finne balanse mellom fri markedsøkonomi og statlig styring, har de ofte falt «mellom to stoler». De sliter blant annet med å finne balansen mellom etablering av arbeidsplasser og miljøhensyn. Det finnes ingen enkel løsning verken på klimautfordringene, de globale ulikhetene, integreringsspørsmålene eller en rekke andre store spørsmål. Det som åpenbart trengs er fri og fantasifull nytenkning. Vi trenger en skole som ikke kun driller elevene til å gjøre det godt på nasjonale prøver. Vi trenger et aktivt kulturliv og en samfunnsdebatt som er fri og undersøkende og som kan røske opp i gamle dogmer. Vi trenger en politisk debatt som ikke blåser opp ubetydelige forskjeller og har overdrevent fokus på enkeltpersoners tabber. Målet må være at frihetsprinsippet og likhetsprinsippet kan understøtte hverandre. Men dette er utfordrende for både venstre- og høyresiden.

Også i næringslivet trengs det frihet til idéutvikling og nye initiativ. Men grådighet er ikke den beste drivkraften i økonomien. Gründere er ofte mer opptatt av å skape enn av å bli rike, men mange av dem mangler nødvendige oppstartsmidler. Samtidig viser statistikken at pengene hoper seg opp på stadig færre hender og at det derfor trengs nye fordelingsmekanismer. Venstresiden er for, men sliter med å finne gode løsninger. For meg synes det åpenbart at verken høyre- eller venstresiden sitter inne med de nødvendige initiativene i dagens situasjon. Alle parter må se etter nye løsninger. Noe som kan vurderes er de mange, men lite omtalte, økonomene, som er opptatt av at økonomien nå må baseres på samarbeid i stedet for konkurranse. De er opptatt av brorskapsprinsippet. Kanskje ligger fremtidens utfordring i at likhet, frihet og brorskap blir plassert på de områdene hvor de er fruktbare. Da kan endelig parolene fra den franske revolusjonen nærme seg virkeliggjøring.


nyemeninger meninger Politikk Debatt

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!