Utskjelling for åpen mikrofon, tårefylte møter, beklagelser som ikke kommer, unnskyldninger som ikke blir godtatt – og til sist en klein forsoningsstund for åpent kamera, i en halvtime til ende. Abid Raja og Trine Skei Grande er uten tvil denne ukas heteste politiske par. Fra å ha kalt Raja for illojal og påstått at han er ute etter å ta henne, vil Trine Skei Grande ha oss til å tro at hun er veldig glad i ham. Raja forventer på sin side å bli tatt på alvor når han sier at han og Grande er som søsken, til tross for at han har utfordret henne åpent ved flere anledninger.
Det er kanskje ikke så rart at Venstre-toppene forlanger å bli trodd og tatt seriøst selv om de kommer med blank løgn. De har jo gått til valg på at en stemme på Venstre er en stemme mot Frp – for deretter å gå i regjering med Frp. Likevel er de forundret over at velgerne rømmer og sender partiet under sperregrensen.
Kanskje ligger noe av forklaringen på Venstres dype krise nettopp her: Den totale mangelen på mandat og forankring for regjeringsdeltakelsen gjør at hele prosjektet blir løsrevet fra partiets faktiske grunnlag. Når Trine Skei Grande kan baktale og snakke ned sin egen partifelle overfor en politiker fra et annet parti, sier det mye om hvor lojaliteten ligger. Når hun gjør en avtale internt i regjeringen om å påføre sitt eget parti et solid nederlag, men later som ingenting og gir inntrykk av at hun fortsatt er enig med sin egen stortingsgruppe, er det mye som tyder på at den solbergske parlamentarismen har fått solid fotfeste også i Venstre: Vi lever nå med to partier – et Stortings-Venstre som forsøker å stå for prinsippene sine, og et regjerings-Venstre som setter Høyres og Frps behov først.
Saken begynte med at regjerings-Frp ikke hadde fanget opp et kutt i statsstøtten til den fremmedfiendtlige bloggen Human Rights Service. Det fikk Stortings-Frp til å tenne på alle pluggene – og spesielt Frps selvstyrte områder, med Sylvi Listhaug i spissen.
Les også: Har skværet opp med Grande
For å skape fred i sitt eget parti, måtte Siv Jensen lage bråk i Venstre. Det blir helt feil å bagatellisere stridens kjerne og tro at et en halv million til antimuslimduoen Hege Storhaug og Rita Karlsen er en liten fillesak. Denne affæren er godt egnet til å belyse noen grunnleggende problemer i regjeringen Solberg: For det første er både Venstre og Frp splittet i ett miljø innenfor og ett utenfor den innerste kretsen i regjering. Det er prisen man må betale for å kunne drive med effektiv dobbeltkommunikasjon og pågående løftebrudd. For det andre viser saken hvor enorm avstanden er mellom Venstre og Frp. HRS er selve symbolet på alt Venstre hater og alt Frps elsker.
For to år siden slo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fast at HRS burde miste hele statsstøtten. Grunnen var at den potten bloggen får penger fra, skal gå til integreringsarbeid. Ifølge retningslinjene skulle statsstøtten «medvirke til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og barna deres». IMDi mente at HRS tvert imot «de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten til samfunnet blant deler av innvandrerbefolkningen».
Samtidig ble pengebevilgningen flyttet fra Barne- og familiedepartementet til det Frp-styrte Justisdepartementet. Der ble kriteriene endret. Med setningen «tilskuddet skal sikre samfunnet kunnskap om alle sider ved integreringsprosessen, også mulige utfordringer og hvordan disse kan håndteres», fikk Frp plassert HRS sitt sugerør tilbake i statskassa igjen. Også tidligere har HRS sine politiske venner kommet dem til unnsetning. Da den rødgrønne regjeringen kuttet støtten med én million i 2011, sørget Carl I. Hagen for at Oslo kommune bevilget en million som kompensasjon. Dette var et ufravikelig Frp-krav i budsjettforhandlingene i hovedstaden.
Hege Ulstein: Når to blir tre
Høstens drama er en del av et gjentakende mønster: Frp holder trofast liv i Hege Storhaug og Rita Karlsens nettsted. En gjennomgang gjort av Filter Nyheter viser at HRS har fått til sammen 22,5 millioner kroner av staten. Men de har ikke produsert en eneste rapport siden 2015. Ikke engang et sølle notat. Tilskuddsrapportene som sendes inn til IMDi har et sterkt preg av klipp og lim. All statsstøtte går nå til å finansiere nettstedet. Artiklene på bloggen preges av en hard, hatefull og alarmistisk retorikk om innvandring og regelrett uthenging av meningsmotstandere. Abid Raja er blant dem som får gjennomgå med jevne mellomrom.
HRS har også sluttet å komme med åpne forslag. I stedet ønsker de å operere «utenfor offentlighetens lys» og rådgi politikere direkte. Rita Karlsen hevder at HRS har utarbeidet «det meste» av Frps innvandrings- og integreringspolitikk. Da Filter Nyheter spurte om hvordan arbeidet foregikk, svarte hun: «Frp har tatt vårt stoff og gjort det til sitt siden begynnelsen av 2000-tallet, samt at Frp-ere har tatt kontakt. I tillegg var vi eksempelvis representert i Frps Bærekraftutvalg i 2012-13». Utvalget ble ledet av Per-Willy Amundsen og Per Sandberg.
Hvis dette stemmer, er det grunnlag for å si at Frp finansierer sin egen, eksterne rådgivningstjeneste med skattebetalernes penger – og at partiet er villig til å endre kriteriene, overkjøre samarbeidspartnere og sende regningen videre til Oslos innbyggere for å holde liv i sine egne premissleverandører og støttespillere. Om det er noe tak i Trine Skei Grande og Abid Raja, bør de leve opp til partinavnet og bruke venstre hjernehalvdel, den som analyserer og som styrer etter fakta og analyse, ikke følelser – og rette sinnet sitt mot Frps HRS-kokkelimonke i stedet for mot hverandre.