Debatt

Velkommen etter

Ap-ledelsen har endelig vendt forlikspolitikken ryggen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Høyre-topper kritiserer Ap-topper fordi sistnevnte ikke lenger vil inngå like mange forlik med regjeringen som i forrige stortingsperiode. Høyre-nestleder og kunnskapsminister Jan Tore Sanner sa i fullt alvor til NRK at det virker som Arbeiderpartiet forlater ansvarlighetslinjen og legger opp til mer krangling framfor å ta ansvar. Høyres andre nestleder, den mer nøkterne sosialminister Bent Høie, falt også for fristelsen til å gjøre seg høy og mørk. Høie sa til Aftenposten at signalene fra Ap i realiteten innebærer at partiet vil sette egne interesser framfor landets.

Jonas Gahr Støre kan ta kritikken fra Bent Høie og Jan Tore Sanner med knusende ro. Uttalelsene fra de to Høyre-nestlederne kan ikke tas alvorlig. Det er reinspikka hykleri. Det Høyre-toppene vil er at Ap også i denne stortingsperioden skal stille opp som støttehjul for høyreregjeringen. Det vil selvfølgelig være til stor fordel for mindretallsregjeringen som nå må stole på at Knut Arild Hareide og KrF stiller opp og sikrer regjeringen flertall. For Ap er støtterollen noe partiet bare vil tape på.

Spørsmålet er ikke hvorfor Ap forlater forlikspolitikken. Spørsmålet er hvorfor ikke partiet gjorde det for lenge siden. Det er ingen tvil om at de mange forlikene førte til at Ap ble moset ved stortingsvalget. Gjennom den lange rekken av forlik med regjeringen ble avstanden til regjeringen så kort at velgerne ikke så forskjell på Ap og Høyre.

Ap-ledelsen ble advart flere ganger, men var ikke til å rokke i troen på forlikenes positive betydning for partiet. Som et kommende regjeringsparti måtte Ap ta ansvar. Daværende Ap-nestleder Trond Giske sa at Ap ønsket å inngå flere forlik i Stortinget. Strategen Giske var som resten av partiledelsen, på ville veier i forrige stortingsperiode.

I en kommentar om hvordan det kunne skje at Ap falt fra 40 prosent på meningsmålingene til 30 prosent i løpet av et år, viste jeg til at Ap hadde mistet posisjonen som et tydelig alternativ til regjeringen. Hovedårsaken var flyktningstrømmen som druknet Aps hovedsaker om arbeid og økonomi. Men i tillegg hadde Ap latt seg drive inn i flere brede forlik som utvannet partiets profil. Det er først nå etter valgnederlaget at Ap-ledelsen har forstått at alle forlikene var strategisk galt. Velkommen etter.

Politiske forlik kan være av det gode for landet. Professorene Knut Heidar og Tore Grønlie argumenterer i «Stortingets historie» for at en økende tendens til brede forlik har bidratt til å styrke Stortingets makt i forhold til regjeringen. Men de har nøyd seg med å telle forlik i perioden 2003–2009. De fant 11 brede forlik om sentrale stridsspørsmål.

Etter den tid har det haglet med forlik om saker som ikke kan sies å være sentrale nasjonale stridsspørsmål, men som rommer kjente partipolitiske motsetninger. Det er i tråd med de beste stortingstradisjoner at vanlige stridsspørsmål mellom partiene avgjøres gjennom avstemninger i stortingssalen.

Likevel har det ofte endt med forlik. Jeg nevner i fleng: skatteforlik, asylforlik, integreringsforlik, klimaforlik, bondeforlik, medieforlik, filmforlik, forsvarsforlik, bistandsforlik, sykehusforlik, politiforlik og kommuneforlik. Slike forlik gjør velgerne fargeblinde. De ser ikke forskjell på partiene.

Allerede i september varslet Støre at Ap ville dempe forlikslysten. Partisekretær Kjersti Stenseng fulgte opp forrige helg på fylkesårsmøtet til Ap-trønderne. Hun gikk et skritt lenger enn Støre da hun tråkket til med venstrefoten og plasserte Ap tydelig på venstresiden. Der partiet hører hjemme.

De som husker forrige stortingsperiode, har ikke glemt hvordan Høyre-topp, dagens utviklingsminister Nikolai Astrup, brukte forlikene til å gjøre narr av Ap. Han mente at noen av forlikene var fornuftige, men at de samlet tegnet «et bilde av et parti uten egne ideer». Når Høyre-toppene nå gråter over tapte forliksmuligheter, er det krokodilletårer.

Mer fra: Debatt