Debatten om arbeidet i Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg og utspillene fra utvalgets leder handler ikke bare om migrasjon. Den handler om Arbeiderpartiet. Hvem vi er. Hvilke verdier Arbeiderpartiet skal stå for, forsvare, kjempe for. Og dette kommer til å virke hardt, Masud Gharahkani, men mange av dine utspill, for ikke å si de aller fleste, får meg til å føle at Arbeiderpartiet i disse spørsmålene er i ferd med å bli noe vi ikke bør, eller skal, bli.
Denne debatten, og politikken som skal utvikles, må ikke skje på FrPs premisser med retorikk som kan forveksles med FrPs. Det går ikke. Vi er mange i Arbeiderpartiet som ikke finner oss i dette. Jeg er en av dem.
Arbeiderpartiet er på de svakes side. Gjør din plikt og krev din rett, sier vi – og mener det. Dette skal også gjelde når det kommer til migrasjon. Vi er anstendige, rettferdige, humane. Vi har et hjerte som banker for dem som trenger oss, ikke bare sans for store overskrifter i avisa.
Min by, Oslo, byen med det store hjerte, er en mangfoldig by. Selv om alt ikke alltid funker like bra, så er vi likevel beviset på at mangfold funker, på at mangfold er bra.
Vi skal aldri vike fra vårt humanitære ansvar når mennesker på flukt trenger bistand. For når en tulipan henger med hodet så trykker man den inn blant de andre i buketten for at den skal stå oppreist. Det er Arbeiderpartiets tradisjon og det er et slikt samfunn jeg vil at vi skal fortsette å kjempe frem. Derfor er min oppfordring til deg Masud: Velg en bedre vei i migrasjonspolitikken!