Debatt

Vekten av influence

Guneriuskoden er en høykonspiratorisk humormotvekt til griskhet i mediehus og musikkbransje.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skjult reklame, content marketing og produktplassering er velkjente utfordringer den frie journalistikken står ovenfor. Ting tyder på at det skjer noe innen musikkbransjen også.

Influencere er som influensa. Hvis jeg hadde fått et spørsmål om hvilket ord jeg liker minst her i verden så ville svaret vært influencer. Det er det engelske ordet for påvirker. Det å være en slik influencer er en vannvittig godt betalt jobb for mange. Influencere tar gjerne jobber fra kjente merkevareprodusenter, for å promotere dem og deres produkter i sosiale medier for dermed å påvirke folk til å kjøpe disse tjenestene eller produktene.

Når du spør dine barn om hva de ønsker seg til jul i år, så er det ikke sikkert de svarer det de egentlig ønsker seg. Det kan hende de ønsker seg ting de har blitt påvirket av andre til å ønske seg...

Tii alle tider har vi mennesker hatt forbilder; mennesker som har fått til noe og som inspirerer oss til å gå i deres fotspor. Det å ha forbilder er både sunt og flott å ha. Personlig har jeg flere (diverse DJs,musikere, programledere, friluftsentusiaster osv).

Det jeg derimot ser på som et problem, er når et forbilde med en god følgerskare ser potensial i å tjene penger på å påvirke sin målgruppe til å gjøre noe eller handle noe. Det kan godt være at Coca Cola Company har ansatt tre halvveis morsomme folk til å lage et slags talkshow som sendes på YouTube, men da er motivasjonen til alle involverte å selge mer Cola til flere folk. I andre sammenhenger kan det være konkrete makeup-produkter eller leketøy som influenceren diskret fletter inn i et eller annet innhold vedkommende lager i sosiale medier.

Er du en som mister respekt for ditt forbilde av denne grunn, eller er du en som blir påvirket til å kjøpe disse produktene?

Sett kryss for JA/NEI ___________

En konspirasjonsteori som har festet seg i hodet mitt etter at jeg selv jobber i musikk-bransjen, går ut på at vi kan se tendenser til at content marketing og influencere nå har hatt sitt inntog i populærmusikken. Norges største rapduo Karpe, leverte sitt største år noensinne i fjor. Etter tall omtalt av Dagens Næringsliv så hadde superduoen en omsetning på 23,8 millioner kroner i fjor noe som var en fordobling fra året før – som også da markerte rekord.

Til tross for skyhøye tall, har ikke superduoen tatt ut noe utbytte fra selskapet som de selv eier hver sin halvpart av. Det er ikke mange norske rapduoer som kan flagge med tall som disse.

Mine spørsmål nå er:

Hvordan i alle dager kan man tjene så mye penger på norsk rap?

Og er det innholdsmarkedsføring og oppdrag som influencere vi er vitner til her?

Låta «Gunerius» av Karpe ble i overkant populær da den ble sluppet. Låta handler i all hovedsak om kjøpesenteret ved samme navn. Ikke «Karpe kjøpesenter», men Gunerius kjøpesenter på Grønland i Oslo. Kjøpesenteret ble etablert mellom Brugata og Storgata av Gunerius Pettersen i 1852. I 1991 ble virksomheten kjøpt opp av Olav Thon Eindomsselskap ASA. Min utspekulerte høykonspirasjonsteori er at rapperne Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (34) og Chirag Rashmikant Patel (34) har fått store summer av Olav Thon for både å synge om samt navngi sin låt for «Gunerius»: I siste vers av låta synger Chirag om båt, pin-koder og slåbrokk; to tredjedeler av disse produktene er å få kjøpt på kjøpesenteret til Thon. Foruten god eksponering for kjøpesenteret Gunerius synger gutta også om Sogndal fotballklubb, Jostein Flo, Holmenkollen, radio Oslofjord og Oslo sporveier. Oslo sporveier har stoppesteder rett utenfor hovedinngangen til kjøpesenteret, noe som gjør min konklusjon helt åpenbar.

Som første norske hiphop-gruppe klarte karene å selge ut Oslo Spektrum i 2013. I fjor solgte de ut Oslo Spektrum hele tre kvelder på rad og håvet inn omlag 16 millioner norske kroner på vanlig billettsalg. Til sammenligning så har A-ha klart å selge ut fire kvelder tidligere og Marcus og Martinus har solgt ut to konserter på en og samme dag. Det tar omlag 1 minutt og 48 sekunder å gå fra Gunerius kjøpesenter og bort til Spektrum. Det er trolig strategisk at Karpe valgte spektrum som konsertsted og ikke Den Norske Opera eller Kulturhuset. Under de utsolgte konsertene i april så var det omlag 30.000 mennesker som måtte passere Gunerius kjøpesenter på vei til konsert hele tre kvelder på rad.

Dette gjør meg 100 prosent sikker i min sak: Innholdsmarkedsføring og influencere har hatt sitt inntog i musikkbransjen også.

Gjennom tekster er det lett å flette inn budskap i låtene, men heldigvis vil det være vanskeligere å lage gode og fengende melodier. Eller?

Jeg ser for meg at vi i framtidens julesanger vil bli vitner til slogans og jingler fra kjente merkevarer og at tekstene i større grad vil være reklamebilag som er omgjort til lyrikk. Se for dere en julelåt der refrenget er juleklokker som klinger som den ikoniske McDonalds-jingelen, eller med de flotte tonene fra Finn.no-vignetten. Dette kan være gjort med en underliggende tanke å få oss forbrukere til å ville ha burger på julaften fremfor ribbe og pinnekjøtt.

Med denne noe ironisk distanserte og høykonspiratoriske teorien har jeg iallfall rettet søkelyset mot et fenomen som folk bør være obs på framover. Samtidig vil jeg minne deg der ute på å ikke ta alt for god fisk. Eller nå som vi nærmer oss ferdige med julestria:

Ikke ta alt for god ribbe.

God jul!

Mer fra: Debatt