Kulturmeldingen: Trine Skei Grande (V) har varslet at kulturmeldingen kommer til høsten. FOTO: WANDA NATHALIE NORDSTRØM

Vis bildetekst
Foto:

10-07-2018

Vart du skræmt no?

Vi trodde kanskje framtidens kultur-politikk var å snu opp ned på alt. Men fortsatt må kulturen bygges fra grunnmuren og opp.

– Det som gjør oss voksne mest skremt er kanskje det vi bør satse på, sa Linda Hofstad Helleland da hun fortalte Nettavisen om framtidens kulturpolitikk. I høst kommer stortingsmeldingen om kultur. Det er riktignok en ny kulturminister, Trine Skei Grande (V), som legger den fram. Men det var Helleland som satt i gang arbeidet. Sentralt i grunnlaget for meldingen er den såkalte framtidsanalysen som inFuture har laget. Denne mottok Kulturdepartementet rett før sommeren.

Framtidsanalysen fikk en del oppmerksomhet på forhånd, blant annet gjennom at deler av kulturlivet har vært kritiske til måten analysen har vært gjennomført på. inFuture har gjennomført intervjuer med en rekke ulike kulturaktører, valgt ut etter innspill fra Kulturdepartementet. De har også foretatt avstemming med mentometerknapper over de ulike trendene de har identifisert. Det er sistnevnte grep som har skapt irritasjon.

Tross en del forhåndsomtale, har det vært påfallende stille om funnene i framtidsanalysen. Det er kanskje fordi de ikke akkurat kan sies å være banebrytende. Og hvorfor skulle de egentlig være det? Vi vet allerede en del om utfordringene for landets kulturliv. Dermed er ikke InFutures påpekninger stort annet enn en sammenstilling av det vi allerede vet.

Rapporten påpeker altså følgende:

1. Digitaliseringen har gitt oss nye plattformer for kultur. Vi har strømming av TV-serier og filmer, strømming av musikk, og som følger av at valgmulighetene for hva man ønsker å bruke av kultur er enorme sammenlignet med tidligere, så er de felles referansene færre. Det gir rom for spredning av mer type innhold, og innhold som falske nyheter, som truer fellesskapet og demokratiet.

2. Den statlige finansieringen av kultur er under press. Når du får se stort sett hva du vil gjennom strømmetjenester, ser du trolig mindre på lineær TV. Strømmingen er også en betydelig konkurrent til andre kulturopplevelser, som man må ut av huset for å oppsøke. For å virke relevant for folk flest, må derfor den såkalte tradisjonelle kulturen i større grad ut til folk på nye premisser. Da trengs det innovasjon for å skape nye plattformer.

3. Dersom kulturen skal overleve nedgangstider, og bli avspist med mindre statlige midler, må det mer private midler til. Her kan skatteinsentiver bidra til å få flere næringslivsaktører til å se verdien i å bidra. Dessuten må det vurderes hvordan kultur og næringsliv i større grad kan kobles i internasjonale satsinger som kan skape vekst.

Kort oppsummert kan vi si at framtidsanalysen, som Helleland solgte inn som noe som kunne komme til å skremme voksne mennesker, ikke er så skremmende. De fastslår egentlig bare at kulturlivet må forholde seg til våre endrede vaner som følger av digitalisering. Og at innovasjon og samarbeid med næringslivet er viktig. Dette var noen av hovedpoengene til den blåblå regjeringen da de overtok kulturpolitikken for fem år siden.

Et interessant poeng fra InFuture, som kulturminister Trine Skei Grande bør merke seg, er behovet for at kulturpolitikken sikrer at folk lærer seg kulturbruk. Når kurateringen av våre kulturopplevelser i større grad styres av teknologiselskaper og andre publikummeres kulturbruk, gjennom algoritmer som gjør visse ting mer synlige for oss enn andre, må hver enkelt av oss være villige til å ta risiko, gå ut av komfortsonen, og sørge for at vi møter kultur som gir oss nye inntrykk. For at framtidige generasjoner skal vite hva som finnes av kultur utenom det som er høyest oppe på Netflix eller det som dukker opp av musikk på Spotify, må de kjenne historien, og de må være vant til et mangfold av kulturuttrykk.

Hvor sikrer man at barn og unge får dette? Jo, bibliotek, kulturskole og undervisning og eksponering for kultur gjennom skolen og Den kulturelle skolesekken. Dette er del av det vi omtaler som den kulturelle grunnmuren, som den rødgrønne regjeringen ble anklaget for å nedprioritere gjennom Kulturløftet 1 og 2. Det var denne den blåblå regjeringen lovet å styrke, og det bør være en klar kampsak for Trine Skei Grande, som er kjent som en forkjemper for bibliotekene.

Så kanskje ikke framtidens kulturpolitikk vil virke som science fiction? Skei Grande vil heller gjøre lurt i å vektlegge en styrking av det vi flåsete kan kalle for det tradisjonelle, for å sikre at framtidens kulturbrukere får alternativer, og at de får evne til å manøvrere i et digitalt kulturunivers der det er lett å bli enfoldig.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!