Debatt

Vanlige medisiner til små barn i Norge mangler

Barnelegeforeningen etterlyser vilje til å sikre at barn får tilgang på godkjente medisiner i en form de kan klare å svelge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Selv om det finnes i overkant av hundre ulike medisiner for små barn i Norge, mangler i realiteten flere av de viktigste og vanligste. For små barn, som ikke klarer å svelge tabletter, finnes ikke alternativer i form av miksturer eller dråper. Dette er medisiner som er tilgjengelig i våre naboland. Helsemyndighetene i Norge er lite villige til å styre legemiddelindustrien, og tror øyensynlig at marked og etterspørsel skal sikre tilbudet. Barn er et lite marked og trenger små doser: Markedsmekanismer fungerer ikke siden inntjeningspotensialet på miksturer for barn er lavt.

Ei lita jente på ett år kommer på legevakt med feber og oppkast. Legen finner en urinveisinfeksjon. Anbefalt antibiotikabehandling er en mikstur som nesten alltid treffer mål, men som ikke er tilgjengelig fordi den ikke blir importert til Norge. I stedet skriver legen resept på tabletter. Riktig dose for jenta er 1/4 tablett tre ganger om dagen. Det er vanskelig – og heller ikke anbefalt -  å dele tablettene. Og hvordan får man en kvalm ettåring til å svelge oppsmuldrede tablettbiter med vond smak?

Helsemyndighetene har en strategi mot antibiotikaresistens. Denne innebærer å velge antibiotika som virker godt i Norge og som har begrensede resistensproblemer - så langt. Bredspektrede antibiotika som brukes i mange andre land, ønsker vi å reservere til unntakene. Flere av disse finnes i miksturform, men bør unngås. På grunn av mangel på miksturer, tvinges norske leger til å skrive ut antibiotika vi vet ikke er de beste – verken for barnet eller for resistensutviklingen. Dersom helsemyndighetene sover i timen og ikke tar styring, kan antibiotikaresistensen få gode vilkår.

Minst fem prosent av barn får en urinveisinfeksjon før sju års alder, og mange barn har gjentatte infeksjoner. Anbefalingene om antibiotikabehandling fra fagmiljøet er klare: Det finnes flere gode og effektive medisiner. Problemet er at disse ikke finnes i miksturform i norske apotek. En av disse, Selexid, hadde vi i Norge for noen år tilbake, men blant annet begrenset salg førte til at legemiddelfirmaet Leo sluttet å produsere mikstur. Mange andre land bruker ikke denne medisinen på grunn av resistens, hos oss fungerer den fortsatt godt for store og små. Men det skandinaviske markedet er lite. Til tross for at tusenvis av syke norske barn trenger medisinen, er det åpenbart likevel ikke økonomisk interessant.

Et annet alternativ er Augmentin. Denne medisinen brukes over hele verden, og tablettene ble registrert i Norge i 2016. Barnelegemiljøet har jobbet aktivt for å få Augmentin mikstur, som i andre land. Etter flere utsettelser sier legemiddelfirmaet GSK at dette vil ta minst et par år til. Forklaringen går på at salgsvolumet er for lavt til å lage norske pakninger og pakningsvedlegg, som er et krav fra Statens Legemiddelverk. Legemiddelverket på sin side, sier de har lagt til rette med enklere vilkår for registrering og bedre betingelser.

Jenta får Bactrim med sulfa - verdens første antibiotikum - som vi fortsatt har som mikstur i Norge. Men en av fire urinveisinfeksjoner skyldes bakterier som er resistente. Jenta ble dårligere – hun var blant de som ikke hadde effekt av medisinen. Sykehusopphold og intravenøs behandling blir løsningen, helt unødvendig om vi hadde hatt riktig medisin fra starten av.   

Mange sykehus benytter seg av en byråkratisk ordning kalt «registreringsfritak» som innebærer at sykehusapoteket kan ta inn medisiner som ikke finnes i Norge etter spesiell søknad. Dette hjelper lite hos fastlegen og på legevakt. De aller fleste barn med urinveisinfeksjon kan trygt behandles hjemme. Bare de minste og sykeste trenger innleggelse på sykehus. For å få riktig medisin, må mange likevel ta omveien om sykehuset – en unødvendig slitsom og dårlig løsning for alle parter.

Antibiotika ved urinveisinfeksjoner er bare et eksempel. Situasjonen er den samme for mange andre typer medisiner: Miksturer til barn som skal ha kreftbehandling, antibiotika for vanlige hudinfeksjoner, virusmedisiner. Nylig ble den eneste godkjente miksturen for jerntilskudd til barn trukket fra markedet, uten at vi har godkjente alternativ på plass. Dette handler om helt vanlige medisiner for vanlige tilstander, der norske barn ikke har tilgang på nødvendig behandlingen.

Barnelegeforeningen etterlyser vilje til å sikre at barn får tilgang på godkjente medisiner i en form de kan klare å svelge. Et alternativ er et pålegg om å registrere miksturer for å få markedstilgang for tabletter til voksne. Lisensproduksjon på bestilling for å sikre tilgangen er en annen mulighet. Kanskje er det en gulrot - enklere registrering og større avanse - som skal til for å løse problemet? Små barn som trenger medisiner og store legemiddelfirma som vil tjene penger er en krevende kombinasjon.

Syke barn skal ha samme mulighet for behandling som voksne. Vi utfordrer helsemyndighetene, som så langt ikke har tatt ansvaret, til å løse dette problemet.

Mer fra: Debatt