Innlegget er skrevet i samarbeid med Eirik Lae Solberg, Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, og Erik Lunde, KrFs gruppeleder
I Dagsavisen 05.10 tegner byrådene Berg og Marcussen (MDG) et trist og misvisende bilde av verdens beste by. Hele innlegget bærer preg av en pessimisme på vegne av byen de er satt til å styre, der det meste er galt, med unntak av det sittende byrådets egen politiske agenda. Det er en form for svartmaling som vi ikke kjenner igjen fra virkeligheten. Vi vet at det gjennom mange år har vært stor optimisme, og at Oslos innbyggere har vært med på å drive byen fremover. Vi vet at mangfoldet og skaperkraften gjør Oslo til en god by å bo i.
Noe av det vi bør være mest stolte av, er den store innsatsen som er gjort for miljøet de siste 20 årene. Våre partier har tilrettelagt, gjennom blant annet å tilrettelegge for miljøvennlig transport, bygge et avfallssystem som utnytter ressursene maksimalt og sørge for at det er enkelt å leve miljøvennlig. Men det er ikke politiske partier som kaster bananskallet i grønn pose slik at bussen kan kjøre på biogass, det er skoleeleven. Selv om vårt byråd satset massivt på utbygging av ladepunkter, så var det småbarnsmoren som byttet ut fossilbilen, og når vi satte ned kollektivprisene og forbedret rutetilbudet var det studenten som lot bilen stå og tok banen til Blindern. Miljøpolitikken Oslo har ført over flere år gir gode resultater. Utslippene går nedover, og stadig flere velger de miljøvennlige løsningene. Det virker i Berg og Marcussens innlegg som om dette er noe nytt, men det er det selvsagt ikke. Dette er resultater som innbyggerne i Oslo i samspill med politikere har jobbet frem over lang tid, og det er en satsing som har ført til at Oslo i 2019 skal være Europas miljøhovedstad. Elbilpolitikken, renovasjonssystemet, kollektivtilbudet og den grønne strukturen ble trukket særlig frem i begrunnelsen.
Vi tror vi må ha innbyggerne med oss på laget når vi skal kutte utslipp og skape en mer miljøvennlig by å leve i. Det handler om å sørge for at det er enkelt og billig å ta grønne valg, og om å sikre at det er entusiasme i befolkningen for å delta i den dugnaden det er å gjøre Oslo enda grønnere. Vi må ta befolkningens ønsker og behov på alvor i det arbeidet, for det er ikke politikerne som sørger for det grønne skiftet, det er alle vi som bor her.
Det er heller ikke politikerne som bygger byen, men innbyggerne. Det er de som starter en café eller et kulturtilbud som gjør byen bedre og mer spennende. Det er de som engasjerer seg mot et høyhus i skolegården sin, og de som jobber for å utnytte den knappe plassen vi har i Oslo på en bedre måte. Berg og Marcussen kritiserer det forrige byrådet for å la seg styre for mye av utbyggere og for å ikke tenke helhet i byutviklingen. Den kan vi gjerne sende i retur. For eksempel legger byrådet frem sak etter sak om nye høye bygg på Skøyen, før områdeplanen er klar, de skroter planprogrammet som skulle sikre helhetlig utvikling på Tøyen og de legger opp til kraftig fortetting i en fem hundre meters radius rundt 36 t-bane og trikkeholdeplasser.
«Vi tør å prioritere» er en frase som går igjen i innlegget fra de to MDG-byrådene. Det er nettopp det motsatte av det byrådet gjør. Kombinasjonen av et stortingsflertall som øker inntektene til Oslo og eiendomsskatten har gitt byrådet et økt handlingsrom på over 1,1 milliarder kroner neste år, likevel presterer byrådet å legge frem et budsjett som ikke har en tydelig profil, men som øker Oslo kommunes gjeld betydelig. Det er ikke ansvarlig økonomisk politikk. Med et byråd som var nøkternt i pengebruken og som faktisk evner «å prioritere», ville innbyggerne kunne beholdt mer av sine egne inntekter, og likevel fått gode tjenester fra en effektiv kommune.
En av hovedprioriteringene vårt byråd gjorde i hvert eneste budsjett, var å styrke skolen og tilbudet til de yngste barna. Å løfte de elevene som har det dårligste utgangspunktet, er det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjeller og sørge for like muligheter til alle barn. Det lykkes vi langt på vei med i Oslo, men det krever at vi, i motsetning til det byrådet gjør, fortsetter å satse på basisfagene i grunnskolen og at skolene har tilstrekkelige midler til å gi hver enkelt den oppfølgingen hen trenger. Vi må tilrettelegge for at Oslos fantastiske lærere har tid nok sammen med elevene og kompetansen de trenger for å ha trygghet i klasserommet. Det er de som lærer barnet med et annet morsmål norsk, det er de som hjelper eleven med lærevansker å lese og det er de som inspirerer elevene til å strekke seg.
Oslo er en mangfoldig by med stor skaperkraft. Uten alle entreprenørene og ildsjelene ville Oslo aldri vært byen den er i dag, med sitt rike kultur- og næringsliv og sitt store hjerte for alle som bor her. Vi kan bygge flerbrukshaller, men ildsjelene starter det lokale idrettslaget. Vi kan gjøre gateopprustninger, men det er private aktører som sørger for bylivet. Vi tar ikke æren for alt, og det bør heller ikke byrådet gjøre. For ingen skaper en grønn og raus by med muligheter for alle alene.