Vårt helsevesen er i løpet av de siste decennier blitt gjenstand for politisk vedtatte reformer som har resultert i endringer mange kanskje ikke er tilstrekkelig klar over.
Stikkord for tre store reformer er fastlege (2001), helseforetak (2002) og samhandling (2009).
Foretaksreformen
Foretaksreformen endret styringen av spesialisthelsetjenesten (sykehusene) fra fylkeskommunal forvaltning til forretning, etter filosofien New Public Management, som innebar en ny offentlig ledelse og økonomistyring. Ordningen ble ikke grundig politisk drøftet, men innført på kort tid. Sykehusene ble med foretaksreformen ledet og utviklet med en annerledes økonomistyring, som fikk direkte konsekvenser for den kliniske virksomhet. Velfungerende sykehusavdelinger ble nedlagt eller slått sammen med andre enheter etter som man anså det økonomisk hensiktsmessig. Men den bedriftsøkonomiske logikken går dårlig sammen med den kliniske behandlingsmodellen.
Fagfolk har sagt tydelig fra om at helseforetaksmodellen ikke tjener formålet. De ønsker denne type forretningsforvaltning skrotet og ønsker i stedet medisinsk faglig styring av sykehusene.
Oslo universitetssykehus
Ett eksempel er etableringen av Oslo universitetssykehus (OUS), en kunstig helseforetaks-konstruksjon, en sammenslåing av sykehusene i Osloområdet. Hvor ble det av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker og Ullevål sykehus? Disse sykehusene hadde alle sin identitet og sitt særpreg. Rikshospitalet med landsdekkende funksjoner hadde det tidligere for trangt i bykjernen og var allerede flyttet til Gaustad. Hvorfor skulle spesialsykehuset Radiumhospitalet bli en del av OUS? Ullevål ble inntil videre beholdt, mens Aker ble nedlagt som lokalsykehus, noe som medførte at pasientene måtte flytte til det nybygde sykehuset på Lørenskog, der det ikke var plass for dem. Selve forretningsideen hadde allerede ødelagt systemet. Nedleggelsen av Aker sykehus ble omtalt som Norges største sykehusskandale.
Ullevål sykehus: Ullevål-tomta må utredes
Bygge nytt
Hvordan prosessene er når man bygger nytt, det være seg gigantsykehus på Gaustad eller videre utbygging på Ullevåltomten, er vanskelig å få et inntrykk av. Jeg forstår likevel at det allerede er planlagt for millioner en forhåndsbestemt løsning, som noen uten videre mente skulle være bra. Planleggingen ser ut til å være kommet så langt at det er et svært prestisjemessig nederlag for mange å snu. Derfor fortsetter man i samme spor, og leter etter argumenter for at løsningen er «god».
Det ser ut til at styrer, ledere og direktører, inkludert helseminister, har latt seg imponere av planene om et imperiesykehus på Gaustad på bekostning av nedleggelse av sykehuset på Ullevål. Planene er godt understøttet av rådgivere og konsulentfirma som ikke akkurat er kjent for kompetanse på sykdom, helse og behandling.
Klinikklederne samlet fremhever «sykehussamarbeid» og mener dette «forener» Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Aker på to steder, slik at vi får de «samarbeidsarenaene vi trenger for å gi bedre behandling og bedre pasientopplevelser.»
På meg virker dette som retoriske talemåter uten særlig innhold, som kan anvendes på nedleggelsesutbyggingen av sykehus man ser også andre steder i landet.
OUS-utbyggingen: Mannen med en sykehusdrøm
Sykehusbygg HF
Alle sykehusbygg i Norge i dag blir satt bort til foretaket Sykehusbygg HF, et statseid foretak med hovedkontor i Trondheim, opprettet «iflg. særskilt lov» (Helseforetaksloven) så sent som 23.10.2014. Foretaket har derfor selv ingen lang erfaring i å bygge sykehus. Det er de fire regionale helseforetakene som «eier» Sykehusbygg. Det er kun de regionale helseforetak (med underliggende enheter) som kan kjøpe tjenestene. Det er bestemt at foretaket skal benyttes ved alle større byggeprosjekter (over 500 millioner kroner) i Sykehus-Norge. For å ivareta oppgavene i Oslo er det opprettet en egen avdeling. De regionale helseforetakenes oppdrag og bestilling sammenstilles årlig i et eget dokument. Foretaket har i alt godt over 100 ansatte.
Blant 20 ulike prosjekter finnes (november 2018) «UNDER PLANLEGGING Utvikling av Oslo universitetssykehus HF». Sykehusbyggs rolle er prosjektledelse til en prosjektkostnad «(P50)» på ca. 18,7 milliarder. Prosjektet ledes på vegne av Helse Sør-Øst HF av prosjektdirektør Dag Bøhler. Staten garanterer økonomisk for alle HF. De kan ikke gå konkurs.
Færre senger
Færre senger i nye sykehusbygg planlegges bevisst, idet man regner med økt poliklinisk aktivitet på bakgrunn av forventet ny medisinsk teknologi og justerer tallet på usikre befolkningsframskrivninger – et «eksperiment uten pilot».
Det mangler ikke på advarsler, men det gjenstår å se om styresmaktene overser disse med åpne øyne. Dette berører også dem som tar stilling til regulering og byggetillatelser. Selv med en forsikring om at «fremtidens OUS» forteller «at vi kan behandle pasientene bedre og at vi kan håndtere befolkningsveksten» synes jeg det er liten grunn til å føle seg trygg, om man skulle trenge behandling i en sykehusseng i fremtiden.