08-02-2018

Utviklingspolitikk handler om mer enn bistand

Mange utviklingsland har nå så høy gjeld at det truer millioner av fattige mennesker. Med erfaring fra finanskomiteen har utviklingsminister Nikolai Astrup de beste forutsetninger for å løfte gjeldsproblematikken i utviklingspolitikken.

Etter finanskrisen har verdensøkonomien vært under stimuli for å hjelpe den økonomiske veksten opp av grøfta. I vestlige land har renten vært rekordlav for å oppmuntre til investeringer som kunne skape økonomisk vekst. At det har vært nærmest gratis å låne penger har skapt en rekordhøy gjeldsvekst for både privatpersoner, bedrifter og stater. På statlig nivå kommer dette til uttrykk i en enorm gjeldsbyrde – verdens samlede statsgjeld var i 2017 på 325 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

Utviklingsland i fare

En annen konsekvens av lave renter i høyinntektsland har vært en svært enkel tilgang på kreditt for utviklingsland. Private investorer med kapitaloverskudd har søkt til utviklingsland for å finne avkastning for sine investeringer. Høyere renter i utviklingsland, har gjort statsobligasjoner til attraktive investeringsobjekter. Slike lånefester har tidligere ikke endt godt. Ved utgangen av 2017 var hele 28 lavinntektsland i, eller i høy fare for å havne i, gjeldskrise, opp fra 15 i 2013.

Legges denne gjeldsveksten sammen med fall i råvarepriser og en styrket dollar, er det duket for betalingsproblemer. Det hjelper heller ikke at låneavtaler ofte inngås under tvilsomme forhold. Framtidens gjeldskriser vil også være vanskeligere å rydde opp i enn gjeldskrisene på 80- og 90-tallet, da brorparten av lånene ble gitt gjennom banker og av statlige, bilaterale långivere. I dag skylder utviklingsland penger til en myriade av private investorer.

Astrup må prioritere gjeld

Vi er glade for at regjeringen prioriterer FNs bærekraftsmål i sin regjeringsplattform og sier de vil støtte opp om utviklingslandenes egne muligheter for ressursmobilisering gjennom økte skatteinntekter. Men dette arbeidet er fåfengt dersom pengene forsvinner i gjeldsnedbetaling. Det haster med å få på plass en internasjonal gjeldsstruktureringsmekanisme. Her pågår det allerede et arbeid i FN som Norge må ta del i. Samtidig må det internasjonale samfunnet legge innsats i forebygging, gjennom arbeid for ansvarlig långivning og lånopptak. Norge støttet tidligere et prosjekt i FN med en beskjeden sum. Dette må gjenopptas.

Oppnåelsen av FNs bærekraftsmål er helt avhengig av at vi unngår nye gjeldskriser. Norge kan ikke rydde opp alene, men må være en aktiv deltager der gjeld er på agendaen. Med en minister med ansvar for utviklingspolitikk på plass i Utenriksdepartementet, ligger alt til rette for at gjeldspolitikk blir en del av utviklingspolitikken. Lykke til, Astrup!


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!