Vår nye utviklingsminister, Nikolai Astrup, sender 18. januar positive signaler i Dagsavisen når han løfter næringsutvikling: «økonomisk vekst og friere handel er nøkkelen til å løfte folk ut av fattigdom for godt». Når vi i NHO møter kolleger fra afrikanske land er det ikke mer bistand de ber om, men mer handel og investeringer.
Astrup påpeker at det er avgjørende å mobilisere næringslivet til innsats for å nå bærekraftsmålene. Men han sier ikke noe om hvordan dette skal gjøres i praksis. Investeringer i utviklingsland er beheftet med betydelig risiko. Dette er krevende markeder. Vi møter utfordringer som korrupsjon, byråkrati, mangel på kvalifisert arbeidskraft og dårlig logistikk. Markedssvikt og varierende betalingsevne er vanlig. Alt dette skaper usikkerhet og dårlig forutsigbarhet.
Det betyr at de fleste norske bedrifter ikke tar sjansen på å gå inn i disse landene, til tross for at det er et skrikende behov for deres tjenester eller produkter. Skal regjeringen mobilisere norske bedrifter må den i større grad bidra til å minske denne usikkerheten og risikoen. Arbeidet med næringsfremme og næringsutvikling må derfor styrkes. Det er behov for en tydelig og kraftfull innsats fra det offentlige for å stimulere norske bedrifter til å investere i krevende markeder. Dagens innsats er for fragmentert og for svak.
Virkemiddelapparatet må bli enklere. Støtteordningene for å ta ned risiko og hjelpe bedrifter ut må bli større, mer forutsigbare og brukervennlige. I Jeløya-plattformen varsler regjeringen at de vil reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk og gjennomgå arbeidet med næringsfremme. Skal vi lykkes med å mobilisere næringslivet må det være en sammenheng mellom disse to.
Norske bedrifter bidrar til utvikling. De er på tilbudssiden, men de har gjennom flere år blitt skuffet når festtaleretorikken ikke er omsatt til handling. Den nye utviklingsministeren får en viktig oppgave fremover.