Prospekt av nye regjeringskvartalet.

Prospekt av nye regjeringskvartalet.

Vis bildetekst
Foto: Statsbygg

Utenlandske arkitekter er sjokkerte

Omkampen om regjeringskvartalet er for viktig til å forties i partilojalitet. Den må tas i regjeringen og Stortinget.

Ifølge Jeløya-erklæringen skal regjeringen vurdere en «trinnvis og nedskalert utbygging» i regjeringskvartalet. Det pågår nå en dragkamp blant politikerne om hva dette innebærer. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre har vært klar: mindre volumer, gjenbruk av flere bygninger og bevaring av Y-blokka. Andre klamrer seg fast til beslutningen om samlokalisering og riving av Y, i et voksende hav av protester. Stadig flere innser hvor vanvittige planene er – for byen og samfunnet. Men ballen ruller. Rivesøknaden for Y-blokka sendes til plan- og bygningsetaten før sommeren. Når budsjettsaken kommer opp i Stortinget i 2019, er det for sent. Noen må trekke i nødbremsen!

Oslo Arkitektforening og Arkitekthøgskolen arrangerte et glimrende seminar på Litteraturhuset 7. mai, med fokus på hva vi kan oppnå ved å endre planene for nytt regjeringskvartal. Arkitekter, byplanleggere, kommuneansatte, antikvarer, en statsviter, en sikkerhetsekspert og politikere fra Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet møttes til debatt. Alle var enige om at regjeringen og Statsbyggs planer må endres, og det ganske mye. Majoriteten av fagfolk og byråkrater har hevdet dette i årevis, men er overkjørt. Var det ikke noen som snakket om kunnskapsbasert forvaltning og mer demokrati?

Stadig flere politikere er kritiske, også i partiene som sto bak regjeringens premisser for nytt regjeringskvartal. På seminaret ble velbegrunnet kritikk rettet mot planene – regjeringen må snu! Meningene har nyanseforskjeller, men hovedpoengene er:

• Samlokalisering av regjeringsfunksjonene i ett potensielt terrormål gir ikke et godt svar på de framtidige sikkerhetsutfordringene.

• Tomta er for liten for regjeringsapparatets arealbehov. Vinnerprosjektet «Adapt» av Team Urbis har ca. 90 000 m² nybygg over bakkeplan. Store volumer og perimetersikring vil gi uheldige konsekvenser for byform og byliv.

• Gjenbruk av bygninger er god klimapolitikk. De eksisterende bygningene R5 (48 215 m²), R6 (21 400 m²) og Utenriksdepartementet (39 000 m²) bør fortsatt være regjeringsbygg.

• Y-blokka (21 905 m²) var planlagt fredet og må bevares.

• Så mye fraflytting/riving og nybygging er unødvendig ressursbruk og ødsling av offentlige penger.

• De foreslåtte volumene er allerede for knappe. Landets viktigste byråkrater tilbys her nomadisk stress på en arbeidsplass med 25 % underdekning (sic!). Se NRKs Brennpunkt «Kontoret» fra 25. april i år.

• Prosessen har alvorlige mangler i et demokratiperspektiv, blant annet er relevante alternativer ikke utredet, og medvirkningen fra allmennheten og lokaldemokratiet er minimal. Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR poengterte at en konseptvalgutredning ikke er egnet til å bestemme byplangrep, slik det er gjort her.

Alle som var i salen 7. mai, satt med en følelse av at vi får en mastodont av et regjeringskvartal som ingen vil ha. Et milliardsluk og et skandaløst kulturelt tap. Det er dumt og trist – det må ikke skje. Bare ved å endre planene kan vi få en verdig byreparasjon etter 22. juli.

Kulturminnevernet blir ofte møtt med følgende retorikk: «Nå som dere har fått beholde X, må vi få rive Y!» Som om kulturminnevern handler om å mele sin egen kake. Kulturskatter er gaver fra tidligere arkitekter og kunstnere, bygninger med historie som beriker byen. Bevaringskamp handler om fellesskapets verdier, og om kommende generasjoner. Utrolig nok er Y-blokka igjen et forhandlingskort, slik den også var høsten 2013. Arkitekt Niels Torp vil kun bevare Y hvis den kan forenes med gode byrom. (Klart den kan!) Andre vil kappe en arm av den ikoniske Y-formen. Eller de tier om Y.

I likhet med stavkirkene og Bryggen i Bergen (verdensarv) vekker Y-blokka internasjonal oppmerksomhet. Riveplanene møtes med vantro. Kulturvernorganisasjonen ICOMOS fremmet en internasjonal appell til regjeringen, og Y-blokka ble satt på Europa Nostras «Short list» over Europas 14 mest truede kulturminner i 2016. Saken er omtalt i utenlandske medier, som New York Times. Hva driver nordmennene med?

Utenlandske arkitekter og kulturvernere som besøker Oslo, er sjokkerte over at riving er tema. Mens mange her hjemme forholder seg likegyldige til Y-blokka, ser de besøkende unike kvaliteter: De påpeker den fremragende modernistiske arkitekturen og samspillet mellom Høyblokka og den organiske Y-en. De er fascinert av den patenterte naturbetongen og etterspør bøker om arkitekt Erling Viksjø. Og selvsagt – de ser Picassos «Fiskerne»! De få som har fått komme inn, ser «Måken» i foajeen og den fantastiske konkylietrappa, ingeniørkunst støpt i ett skulpturelt stykke. De ser verdenskunst, de forstår hvor banebrytende vårt beskjedne regjeringskvartal var. Dette var starten på 17 års samarbeid mellom Picasso og Carl Nesjar. Sammen skapte de 34 verk i sandblåst naturbetong, i hovedsak skulpturer i Europa, Jerusalem og New York. Y-blokka og Arkitektenes hus i Barcelona er de to eneste eksemplene i verden der Picasso og Nesjars betongkunst er integrert i bygninger i det offentlige rom. Vi har et ansvar her. Spanjolene er stolte og har byvandringer til sin Picasso-frise. Baskiske arkitekter besøkte Oslo og sendte protester til regjeringen med bekymring for sin søsterbygning. I Norge planlegges riving, og guidene har ikke skjønt potensialet i Y-blokka.

Omkampen har pågått siden Solberg-regjeringens pressekonferanse i mai 2014, der samlokalisering og riving av Y ble knesatt. Oslo kommune ønsker ikke regjeringens forslag velkommen, det gjør heller ikke Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og mange andre høringsparter. Men fornuft, kunnskap og velbegrunnede protester fra folket og byråkratiet blir ikke hørt. Omkampen må derfor tas høyere i maktapparatet: i regjeringen og Stortinget. Saken er for viktig til å forties i partilojalitet. Kort oppsummert: Samlokalisering er høyrisiko, tomta er for liten, bygg mindre og – la Y stå!


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!