Vi står fremdeles i en usikker situasjon i spørsmålet om den kunstneriske ytringsfriheten.
18. mars stilte Freddy André Øvstegård (SV) skriftligspørsmål til Statsminister Erna Solberg angående Solbergs utaleleser mot forestillingen «ways of Seeing». Statsministeren fremholder i sitt svar at det intet er noe å beklage fra hennes side.
På spørsmålet fra Øvstegård, om beklagelser av hennes uttalelser og om hun burde vente på politiets etterforskning, står hun ved sitt standpunkt.
Statsministerens svar er at hun deler Øvstegårds syn på at teateret har vært under sterkt press og presiserer at «ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet i Norge, og kunstnere har og skal ha full ytringsfrihet beskyttet av Grunnloven og menneskerettighetene. Ytringsfriheten beskytter på samme måte friheten til å diskutere kunstneriske valg. En slik diskusjonen skal selvsagt føres uten trusler og hets mot kunstnerne selv eller andre som deltar i debatten. Jeg tar sterk avstand fra truslene og hetsen vi har sett i denne saken.»
Statsminister Erna Solberg kommer med en presisering om kunstnerisk ytringsfrihet. Det er veldig bra i seg selv, men uten å sette den i sammenheng med en beklagelse eller tydeligere oppklaring hjelper dette lite. Det er trolig ingen som egentlig mistenker Erna Solberg for å mene at Norge ikke skal ha kunstnerisk ytringsfrihet, men forstår hun at hun bidrar til tvil? Forstår hun at rettstaten Norge, ved å ta ut siktelse mot kunstnerne og teatersjefen for Black Box, har begått et overtramp mot kunstneriske virkemiddel og kunstnerisk ytringsfrihet?
I sitt svar til Øvstegård 20. mars fremholder statsminister Erna Solberg at hun står ved sine uttalelser fra pressekonferansen 13. mars:
«Jeg syns ikke det er riktig for mitt vedkommende å spekulere i hva som er kjedesammenhenger når vi ikke vet noe om hvem som står bak hendelsene rundt huset til Tor Mikkel. Syns at det er viktig å la politiet gjøre sitt etterforskningsarbeid. Masse spekulasjoner hjelper ikke. Jeg har respekt for at politiet gjør dette arbeidet».
Hadde bare Erna Solberg holdt seg til å si dette sist uke. Det statsministeren unnlater å si noe om, i sitt svar, er hennes uttalelser rettet direkte mot kunstnerne bak forestillingen «ways of Seeing» og teatersjefen for Black Box.
På NRK sine nettsider, 13. mars, kunne vi lese at Statsminister Erna Solberg i en pressekonferanse sier: «Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser og mennesker, som bidrar til at det er tøffere å være politiker. Da må de ha ryggrad til å stå i det. Jeg må si at jeg reagerer i dag når man velger å spekulere rundt dette»
I samme artikkel på NRK reagerer Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Lund & Co på uttalelsene: «Hun (statsministeren) tillater seg å fortelle hva tre kunstnere kan og bør ytre seg om til sitt forsvar mot insinuasjoner blant annet fra justisministerens samboer om at de skal stå bak eller ha en rolle i trusselmeldinger som justisministerens samboer skal ha mottatt»
Etter at det ble gjort kjent at Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen var siktet av PST for overtredelse av straffelovens paragraf 225, fremholdt statsministeren i Politisk kvarter på NRK at kunstnerne bak forestillingen «Ways of Seeing» har bidratt til «uro».
I dagbladet kunne man lese at «kritikken min er at de har filmet huset og gått inn på det jeg vil kalle integritetssfæren til politikerfamilier, der det er familier som bor som ikke har noe med politikken å gjøre».
Som en generell uttalelse om det å skape kunst, er jeg enig med statsministeren at kunstnere må kunne stå for sine kunstneriske valg og virkemidler. Men som en uttalelse knyttet til denne saken, så mener jeg at her burde man sagt noe annet. Når man først har sagt som man har gjort, så bør det beklages. Styrkeforholdet mellom partene i saken står i stor kontrast og har bidratt til at teateret har vært under stort press. Det har vært politikere som har «sparket nedover», det er gjort politisk forsøk på å frata teaterets kommunale støtte og en siktelse fra Oslopolitiet mot kunstnerne og teatersjefen.
Jeg mener statsminister Erna Solberg må redegjøre bedre en hun har gjort i sitt svar til Freddy André Øvstegård (SV).
Som kunstner opplever jeg at denne saken er skremmende av flere grunner, blant annet fordi den bidrar til å sette demper på kunstneriske virkemidler man i utgangspunktet har den fulle rett til å benytte.
Om ikke statsministeren mener det er noe å beklage, er statsministeren da i det minste enig med at rettstaten Norge har handlet kritikkverdig ovenfor kunstnerne bak forestillingen «Ways of Seeing» og teatersjefen for Black Box teater, ved at Oslopolitiet tok ut siktelse mot disse?
Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor