I programmet "Rett på" i P1, foreslår Rolf Rønning at alle som ikke avtjener førstegangstjenesten i stedet bør pålegges en slags samfunnsplikt. Der skal alle ungdommer som ikke innkalles til forsvaret tvinges inn i f.eks. omsorgssektoren ett år.
Dette minner skremmende om slik arbeidspolitikk man drev med i Sovjetunionen før i tiden. Av inspirasjonskilder i dag kan man kanskje se til Cuba eller Nord Korea. Dette er klassisk planøkonomi, eller en slags planøkonomi light, fordi det her begrenses til ungdom.
I dag opplever vi det man tidvis alltid vil oppleve ettersom samfunnet er i endring, nemlig et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Vi ser en eldrebølge som kommer, og har i dag ikke nok arbeidskraft i helsesektoren til å møte denne utfordringen i fremtiden. Vi har et misforhold mellom markedets behov for omsorgsarbeidere og tilgjengelig arbeidskraft innenfor denne sektoren.
Det naturlige i et fritt samfunn er da at behovet for arbeidskraft vil generere større etterspørsel, ettersom det vil bli nødvendig å gjøre helsearbeid mer attraktivt på ulike måter, og fordi dette vil erstatte andre ting. Slik har det alltid vært siden over 90% av Norges befolkning jobbet i primærnæringene. Skal vi følge Rønnings logikk burde vi jo hatt omfattende planøkonomi før den industrielle revolusjon. Hvordan skulle vi ellers fått folk fra landbruket og inn i industrien?
Et annet interessant argument som kommer frem er at dette også bør regnes som en betaling for den gratisutdanningen som dagens ungdom får. Det er jo interessant om forslagsstiller dermed mener at velferdsordningene våre egentlig er å regne som et lån. Jeg var nemlig hele tiden av den oppfatning at tilnærmet gratis utdanning er noe vi har i Norge fordi vi ser oss tjent med å utruste samfunnet med kompetanse vi har bruk for. Hvis det offentlige skoletilbudet i Norge var å regne som et lån av staten mot betaling via tvangsarbeid etterpå , så tror jeg privatskoler vil få en ny betydning her i landet.
Rønning nevner selv at dette krever en lovendring, han sier imidlertid ikke hva slags lovendringer vi her snakker om. Forslaget er i strid med menneskerettighetskonvensjonens forbud mot slavearbeid. Verneplikt er et eksplisitt unntak i menneskerettighetskonvensjonen fordi det handler om forsvar av landet sitt. Å kunne forsvare sitt land er hele fundamentet for ideen om nasjonalstater, og dens eksistens. Rønnings forslag innebærer at alle som forsvaret selv velger å ikke innkalle, skal kunne tvinges inn i et hvilket som helst arbeid etter samfunnets eget forgodtbefinnende.
For det første er jo dette et utrolig lite praktisk forslag. Det er en oppskrift på 1) dårlige og umotiverte arbeidere som tvinges til å gjøre noe annet enn det de har lyst til, 2) det er en utsettelse av viktig arbeid/utdanning som vedkommende selv velger og ER motivert til, og 3) det er grusomt illiberalt og totalitært. Det er rett og slett en åpning for legitimt slavearbeid i Norge.
Derfor er det også ganske interessant at debatten på radio kun handlet om det praktiske. Hadde ikke leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, sittet i panelet, ville denne diskusjonen kun dreid seg om hvor det er mest praktisk å allokere ungdomsslaveriet, ikke om det er riktig eller ei.
Nå er det riktignok noen som har troen på slik sysselsettingspolitikk. De befinner seg som regel i organisasjoner som Tjen Folket, og ikke som professorer på høyskoler i Norge, men hvis man nå har troen på slik sysselsettingspolitikk, så skjønner jeg ikke hvorfor forslagsstiller ikke følger tankegangen helt ut, med en generell samfunnsplikt.
Det er jo ikke sikkert at ungdommene holder. Det kan jo dukke opp nye misforhold mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft i fremtiden. Da hadde det jo vært mye enklere om staten bare kunne allokere samtlige mennesker i Norge til en arbeidsplass etter statens eget forgodtbefinnende. Solidaritet kaller man visst slikt i enkelte kretser. Pføy.